Jeg klarer ikke å glemme han!

[Anonym bruker]

Jeg er verdens heldigste. Jeg er gravid med barn nummer tre, har to flotte gutter, en snill mann, hus, to biler, sikker jobb, og har mulighet for å drive med hobbyen min.

 

Mannen min og jeg har vært sammen i 11 år og gift i 5 år. Han er snill , omsorgsfull og en flink Pappa.

I studietiden hadde jeg en kamerat. Vi studerete i utlandet, var sammen på fester og andre sammenkomster. Vi hadde aldri et riktig kjæresteforhold, men var allikevel spesiellt forbundet. Vi var veldig like, kunne snakke sammen og hadde det kjempe gøy. Det var flere ganger nære på nippet at vi ble kjærester, men av forskjellige grunner kom vi aldri så langt. Jeg møtte min nåværende mann og bestemte meg den gangen for å være sammen med han.

Problemet mitt nå er at jeg ikke klarer å glemme kameraten min. Savnet etter han har kommet og gått de siste årene, har et spesiellt sterkt savn etter han nå.

Han bor på en helt annen kant i landet. Han er gift og venter sitt føste barn. Vi har ingen kontakt.

Er det flere som har det slik? Uff, jeg føler meg så slem. Har jo alt jeg trenger....Kan det være at savnet er så sterkt nå p.g.a alle hormoner...

Hjelp!

[Anonym bruker]

Jeg har det litt sånn, jeg hadde et forhold i en kort periode med han før jeg ble sammen mannen min. Men han var gift så det var ingen fremtid for oss.

Jeg har sterke følelser for han og tenker ofte på han og savner spenningen og sexen.

Men jeg elsker mannen min og det er her jeg hører hjemme.

[Anonym bruker]

Jeg har det sånn jeg også. Jeg er lykkelig gift (ingen barn). Likevel savner jeg en god kamerat av meg. Jeg savner også en x av meg, en som var kjempe kjekk (heldig med utseende og utstyret sitt). Men jeg vet at jeg ikke hadde fått det så bra med di guttene. Har verdens snilleste mann nå.

Men uansett er det vondt å tenke/drømme om andre gutter. Er vel mange som tenker på andre uten at det er noe mening med det.