Mor som blander seg opp i alt... Langt

[Anonym bruker]

Jeg har vært alenemor i 3år nå. Var forholdsvis ung da barnet mitt ble født, 20år.

Jeg har tatt utdannelse, fått jobb, kjøpt leilighet og bil. Jeg stiller 110% opp for datteren min, har mange venninner, men er aldri på byn.

Jeg har vært av den typen som ikke har savnet en kjæreste. Trives i mitt eget selskap, og har tenkt at alt faller på plass etter hvert.

 

Nå i høst møtte jeg en mann,han er 10år eldre enn meg, moden, god jobb, økonmi, stabil, morsom, omtenksom, helt perfekt for meg!

Mamma har da merket at jeg har blitt mer fraværende, at jeg ikke ringer henne omtrentlig hver dag, eller kommer på middag omtrentlig hver søndag.

Jeg har bevisst unnlatt å fortelle om "han", da jeg vet at hun bare spør og graver og danner seg meninger, før man overhode får sjangs til å tenke seg om. Jeg har ville vente i det lengste, fordi jeg vil vite 110% at det fungerer.

Nå dreier alt seg om "han", hun er småsur på meg fordi jeg ikke vil fortelle mer om han, og hun spør og graver om alt. Merker på måten hun prater om han på, at hun er negativ til han. Etter all sannsynlighet fordi han er eldre enn meg. Kan da legge til at min far også er 10år eldre enn min mor.

Hun er også negativ til at han og barnet mitt. Type "ja, hva tenker han om at du har barn da, ja, vet han hva han går til, at barnet alltid kommer til å være der osv". Kan også legge til at min mor (etter min far døde) er samboer med en mann som har 2barn.

 

Forrige uke lurte hun på om jeg ville komme å spise middag en dag i påsken. Jeg sa at det var muligheter for at jeg at jeg fant på noe, men at ingenting var bestemt.

Ja, jeg måtte jo ikke finne på å reise noen plass, uten å fortelle noe til henne.

Nei, det hadde jeg jo ikke tenkt til heller, derfor fortalte jeg henne det!

Så idag, ble hun sint på meg fordi jeg sa at vi kom til å reise på biltur til nabobyen i helgen. Da ble hun negativ-igjen. Jeg skulle jo reise med noen hun ikke hadde møtt, og hva skulle skje med barnet mitt, om noe skjedde meg?

Barnet mitt er hos faren hele påsken, så alternativt kan jeg jo være alene hjemme, slik jeg har vært de siste 3årene.

Blir så frustert, har jo ikke lyst til å fortelle noe som helst, når hun kun er negativ.

Skulle tro jeg var 16år, og skulle på alenehjemmefest, med en narkoman som hadde permisjon fra fengsel.

 

[Anonym bruker]

Jeg er en del eldre enn deg så jeg forstår at moren din vil vite hvordan du og barnebarnet har det, men det må ikke gå over i at hun hele tiden skal kontrolere deg.

Fortell henne litt så blir hun nok fornøyd.

 

Har du ikke mulighet til å avtale i det minste en dag sammen med henne?

Ikke slutt med alt du gjorde før bare på grunn av en mann. 3 år alene er ikke mye når du bare er 23 år. Ta det litt rolig.