Forteller dere at dere prøver?

[Lykke ♂ + ♀ = ?]

Vi startet å prøve for noen måneder siden og vi koser oss med tanken foreløbig.

Har flere veninner som har annonsert at de prøver å bli gravide i det siste, ei som fortalte meg forrige sommer og enda uten resultat.

 

Hva gjør dere???

 

 

[TrultemorM2Småtrulter+2012 :)]

Jeg har fortalt det til to av mine nærmeste venninner, dette fordi vi har snakket endel om det å få flere barn en stund nå, og de har vært litt usikre på om de ønsker flere barn eller ikke. Hun ene har bestemt seg for å få et barn til, men vil vente med prøvingen noen måneder til, mens hun andre tror hun ikke vil ha fler likevel. I og med at vi har vært så åpne ovenfor hverandre på dette, så følte jeg det var naturlig å fortelle dem at vi vil prøve på en til. Men vi har ikke sagt akkurat når, bare at vi har bestemt oss for å vente slik at termin vil bli i 2012, men at vi ønsker det skal bli på våren en gang -hvis vi får det til

 

Jeg har også snakkett med den ene søstra mi om det, uten å gå for mye i detaljer, men ellers vet ingen fler noe om det.

[Håpefull mars 2012, Varg]

Har kun fortalt det til noen få! Det blir offisielt den dag vi er 3 mnd på veg!

[Lykke ♂ + ♀ = ?]

Spørs om bobla sprekker etter 12 uker hos oss også, men først så det skje noe =)

[samu]

jeg har sagt det til venninnen min bare jeg. ingen andre skal vite det før det eventuelt er noe inni magen min

[Trollmora86 - to fine gutter]

Jeg har fortalt det til noen venner og kollegaer, men ikke til mine foreldre. De fikk ikke vite om det før det hadde klaffet.

[bondekone med 2+1 GRAVID!!!!!!]

Her hos oss er det ganske naturlig at vi

prøver, da vi mistet halvveis i forrige sv.skap så ingen lurer de bare venter på å få beskjed om at vi er gravid på ny.

[vanilje*]

Vi har valgt å holde det for oss selv. Jeg har ikke lyst å fortelle det til noen før etter ca. 4 mnd. Men merkelig hvor "nysgjerrige" folk er blitt. Har flere venner og noen i familien som liksom bare går å venter på at boblen skal sprekke. Syns det er koselig at bare jeg og samboeren min har denne lille hemmeligheten for oss selv.

 

Men en utfordring synes jeg er i festlige lag med venner når man er i starten av 20 årene.. jeg vil helst holde meg mest mulig unna alkohol, men blir bydd titt og ofte. Enten når vi er på middag, fest hjemme på familiebesøk osv osv. Tips til noen gode unnskyldninger som ikke gjør at de skjønner tegninga?

[Glaimagen]

Bare å si at det er din tur å kjøre!

[snippelsnapp]

At man går på penicillinkur.

At man ble så fyllesyk sist man drakk at man ikke klarer tanken på en ny runde.

 

 

 

 

[guggu]

Med nr 1 fortalte vi aldri at vi prøvde- og vi holdt på i 5 år. Det var temmelig frustrende men når alle maste så tullet vi det bort med at det var jo bare å komme å vise oss hva vi skulle gjøre. Vi hadde vært sammen endel år før vi begynte å prøve.

 

Denne gangen har jeg vært mer åpen ovenfor de aller fleste, svarer at vi gjerne ønsker oss neste men det er ikke bare å bestille på postordre for å si det slik. Men det er litt enklere når vi har en fra før føles det som.

 

Ang alkohol så er det med kjøring en veldig grei unnskyldning. Jeg jobber mye helg så det fungerer veldig godt. Og ute på byen går det veldig greitt å bestille alkoholfrie drinker. Og alkoholfritt øl hjemme servert i glass er det ingen som blunker av. Jeg var faktisk 7 måneder på vei før det var ute at vi ventet smått.

[Jente09&Jente12:)]

Nesten alle rundt oss vet at vi prøver på nr2 siden vi nettopp har mistet i uke 12 og da spurte jo alle om vi skulle prøve igjen og jeg kunne jo ikke lyge til mine nærmeste. Men jobben får ikke vite noe for det har de ikke noe med ).

[bondekone med 2+1 GRAVID!!!!!!]

Vi går ikke å roper det ut vi heller, kommer også til å prøve å holde det for oss selv lenge da vi mistet sist....

[Gjest Løvemusene]

Jeg var dum nok til å fortelle et par venner og svigerinna mi om det, og nå som det har gått et halvt år syns jeg det begynner å bli flaut at vi ikke har klart det, så når de spør så juger jeg og sier, nei vi anventer det litt.... huff

 

Men er glad jeg ikke har fortalt det til flere, som faktisk har spurt, og på jobben holder vi i hvertfall tett, hehe.

[vanilje*]

Jeg har egentlig ikke noe lyst å fortelle det til noen før det har gått en stund, men jeg jobber som sykepleier på sykehuset, og jobber både med antibiotika og pasienter som har fått cellegift. Derfor må jeg vel fortelle det til skjefen allerede når jeg vet det selv? Noen andre som har vært i lignende situasjon?

[Tigerlise&Anton prøver igjen]

Har det litt på samme måte som guggu over her. Vi prøvde også i 5 år med førstemann (som nå er 17 mnd), og føler at det ikke er så farlig om folk får vite at vi prøver igjen. Er jo naturlig å ville ha søsken til mini, særlig ettersom vi er godt oppe i 30-årene. Synes heller ikke det er noe stress om det tar lang tid - alle vet jo at vi sliter med å få barn, og tror ingen mener vi er mindre verdt av den grunn. Har heller inntrykk av at de ble oppriktig glade på våre vegne da det omsider klaffet sist :-) Vi går ikke rundt og forteller det i hytt og pine altså, men om noen spør sier vi det som det er.