Hvorfor jobbe halve livet, når man ikke trenger?

[Anonym bruker]

Det å ha en 8-16 jobb, er helt uaktuelt for meg.

Med nådagens valg, kan man jo velge å jobbe fleksibelt.

Jobbe 50% osv.

 

Jeg forstår jo hvorfor, penger. Det evige jaget etter materielle goder.

Men da velger JEG heller å legge opp livet sånn at man ikke er tvunget inn i samfunnsdyrets gap og "slaveri".

 

Jobbe litt, så har jeg det jeg trenger, jeg og mine barn.

Resten av tiden bruker jeg på å dyrke LIVET. Barna og alle de fine små tingene man til tider ikke får oppleve ved en full og stressendes jobb.

 

Noen ser jo barna sine 2-3 timer i døgnet. Det er helt ubegripelig for meg.

Men, nå er jo meg meg og deg deg. Så jeg forstår at folk er forskjellige:)

 

Dette er ingen hat tråd mot alle som jobber, Bare et synspunkt. Ser ikke ned på noen som jobber. Men bare min mening.

 

Er det noen som føler det samme?

 

Forøvrig kan dere lese "anekdote til senking av arbeidsmoral". Google og les:) Der kommer poenget mitt frem til de ytterste spissene.

 

 

[Anonym bruker]

Latsabb. La meg gjette, du har en rik mann du snylter på. Jævla latsabb.

 

Hilsen en som jobber for maten på bordet.

Typen tjener jævla godt, men det betyr ikke at jeg sitter på rompa, HALLO. Sånne som deg gjør meg KVALM!

 

 

[Anonym bruker]

Vel, enkelte av oss har vært smarte nok til å velge en jobb liker...

[Anonym bruker]

Til 10:36. Det må jo være opp til vær enkelt hvor mye en ønsker å jobbe så lenge en ikke snyter på felleskassen vel. Mannen min tjener også godt og jeg jobber 100% (i foreldrepermisjon nå) og etterhvert med 2 barn kommer jeg til å gå ned i stilling for å få familielivet til å gå rundt (to som jobber skift hvorav en pendler er ikke så veldig forenlig med at ting går på skinner hjemme). Gjør det deg også kvalm? At jeg skal "snyte" på mannen min og "sitte på rompa" (noe jeg ikke har planer om...

 

HI ser ut til å lagt opp forbruk etter inntekt, noe flere kanskje burde gjøre. Ønsker en et høyt forbruk, så får en jobbe for det, klarer en seg med litt mindre, så kan en bruke mer tid på familielivet.

 

Synes svaret ditt var meget useriøst.

[Anonym bruker]

Så du skal jobbe akkurat nok til å ha det som er absolutt nødvendig? Altså akkurat nok mat, akkurat nok klær, og kanskje littegrann til leker?

Husk på at i dette materialistiske samfunnet så vil den teorien din slå veldig dårlig ut for barna dine, og dersom de ikke skal få noe som helst av trendene eller de kuleste lekene vil de lett bli mobbeoffer.

 

Hilsen ei som var så uheldig å ha foreldre som tenkte "kun det viktigste" på det allerede latterlig materialistiske 90-tallet.

[Anonym bruker]

oi du må komme fra en veldstående familie eller ha høy utdannelse eller ha en mann som er rik og eller jobber mye.

 

jeg jobber for maten på bordet og klær til ungene og jeg kjøper klær på hm og lignende. har ikke like mye lån som de fleste andre og vi må jobe fult begge to for å få endene til å møtes.

 

skulle gjerne redusert stillingen min men det ville betydd at jeg mistet huset. og finner ikke et tilsvarende hus til så lav pris. under en mill.

 

jeg tilbringer all min fritid med barna mine.

[Anonym bruker]

Veldig mange av oss har et godt hode som vi også liker å bruke, vi har skaffet oss en utdanning som vi syntes det var gøy og ta, og har en jobb som er utfordrende og spennende. Penger ligger en god del ned å listen ved undersøkelser om hva som gjør at folk har den jobben de har. Det kan jo bli kjedelig å bare slenge hjemme og sløve,. Hva har du tenkt å bruke tiden din på da? Barna har vel lyst å være med venner, litt i barnehage og snart skal de cvel på skolen.

[Anonym bruker]

At man blir kvalm av dette, er jo mere ditt problem.

Snylter ikke i det hele tatt. Har ingen rik samboer. Vi klarer oss helt fint.

 

Ungene får det de trenger og litt til. De kan fint få de fineste merkene osv.

Men man skal da ikke heller kjøpe det dyreste og det beste hele tiden?

 

Jeg har tatt mitt valg. Jeg føler jeg får mye mer ut av livet enn å jobbe fullt.

Det har ikke noe å si om jeg tar en jobb jeg liker eller ikke. Det er mitt livssyn. Jeg jobber det jeg trenger også har jeg fri resten.

 

At folk blir kvalme av andre som velger å jobbe mindre, uten å snylte på noen, stiller jeg et spørsmåltegn til.

Det er da virkelig opp til hver enkelt hvordan de vil tibringe de årene man får utdelt på kloden?

[Eeyore]

Hvorfor ikke? )

[Anonym bruker]

Hi, jobber mannen din deltid også? Ettersom det er så uforståelig for deg at folk jobber fullt og bare ser barna sine 2-3 timer i døgnet?

Hvis ikke, så kan du jo bare spørre ham hvorfor noen velger å jobbe fullt, han har sikkert et godt svar på lur:)

 

For øvrig må jeg si at jeg ler meg fillete av damer som har såååå lite forståelse for andre damer som jobber, det er jo SÅ mye mer givende å gå hjemme med barna. At de selv kan gå hjemme fordi DERES mann jobber ræva av seg, DET ser de ut til å glemme:)

[Anonym bruker]

Det høres helt fantastisk ut her og nå, men tenk på når du blir pensjonist! Enten må du ha latterlig godt betalt for 50% stilling, eller så kommer du til å leve mindre enn minimalt når du tipper over 60....

[Anonym bruker]

Bra sagt, 11.01:)

[Anonym bruker]

Min samboer har også en jobb hvor han kan være veldig fleksiblel. Kan sette av et par timer midt i arbeidstiden til å være med familien. (Jobber hjemme). Så den kom du ikke langt med her i husholdningen:)

 

Og jeg har ikke lite forståelse for de som jobber fullt, det kom frem i innlegget

 

 

[Anonym bruker]

Jeg elsker å jobbe! Kunne ikke tenkt meg å jobbe redusert selv om jeg hadde muligheten. Har ingenting med lønn eller penger å gjøre.

 

Gjennom jobben får jeg utfordret meg selv og brukt mange egenskaper jeg ikke får brukt ellers. Får også mye sosialt gjennom jobben.

 

Ser barna mine ca 4 timer hver dag (av de 10 timene de er våkne) i tillegg til helger og ferier selvsagt. De trives i barnehage og jeg trives på jobb.

[Anonym bruker]

Det er sikkert flott for de som har et valg Men for å kunne fø mine barn og mann, så må jeg jobbe. Ingen av oss har hatt noen formue, arv eller foreldre som kunne hjelpe oss litt i gang, å prøve å etablere seg på et slikt grunnlag så kreves det mye jobbing.

 

Jeg er egentlig ikke så opptatt av penger og matrielle goder, men jeg trenger tak over hode, en bil for å komme meg på jobb og mat og det koster. Om noen år så kan det nok hende at jeg har samme muligheten som deg. Men jeg må likevel ha i bakhode at jeg har flyttet på andre siden av landet og har ingen å hjelpe meg hvis forholdet skulle ryke. Da er det greit å ha en liten buffer og kunne klare seg økonomisk selv. Pluss at jeg vil bygge meg opp et godt grunnlag, så jeg kan hjelpe mine barn økonomisk når de vil trenge det. Jeg vil gi dem de mulighetene jeg aldri fikk, og da snakker jeg ikke om luksus ting og dyre merkeklær.

 

Bare et spørsmål til slutt, mannen din blir ikke sjalu på deg fordi det er du som kan gå hjemme med barna og kose deg da?

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt, HI.

Om man har mulighet til å leve slik, ser jeg ikke hvorfor det skulle være et problem- i hvert fall ikke for dere grinebitere her inne.

 

Jealous much?

[Anonym bruker]

Nei, men da ser du vel at dere er ekstremt heldige i din husholdning? Du innser vel at de aller fleste jobber utenfor hjemmet, og at minst EN i husholdningen må ha heltidsjobb?

[Anonym bruker]

Vi hadde sikkert hatt råd til at jeg skulle jobbe redusert, men jeg velger å jobbe fullt fordet.

Hvorfor?

Fordi vi da har råd til å legge av penger til barna våre. Vi har etterhvert opparbeidet oss en ganske stor buffer i tilfelle dårlige tider. Jeg er ikke så naiv at jeg tror at velferdssystemet vårt alltid vil være som det er i dag, eller at det ikke kan komme dårlige tider også til Norge. Da føles det godt å vite at vi er i stand til å hjelpe barna våre økonomisk, i stedet for at jeg skal dasse hjemme når jeg er ung, frisk, arbeidsfør og trives med å jobbe:)

Sånn er VÅR prioritering, og den trives vi med.

[Anonym bruker]

Fordi jeg ELSKER jobben min. Nedtur når jeg skal ha fri.

[Anonym bruker]

Forstår deg godt,men det er alltid noen som er misunnelige,særlig ekstreme sosialister....

Jeg jobber også minst mulig. Hadde muligens jobbet mer om jeg likte jobben og trivdes,men det gjør jeg ikke.

Og jeg snylter ikke på mannen, har mer penger og eier mer enn ham. Har arvet en meget pen slump da. Og med litt fornuftig bruk og investering så klarer jeg meg med minimal arbeidsinnsats i resten av min "arbeidskarriere".

[Anonym bruker]

Jeg trenger å jobbe fordi jeg stortrives med det!

 

Etter å ha hatt sommerjobb i oppvasken på en restaurant som 16-åring bestemte jeg meg for å ta en utdannelse som ville gi meg en jobb hvor jeg ikke måtte tenke på penger for å motivere meg til overleve dagen. Jeg har en jobb hvor lønna er en ren bonus - om jeg så vant 50 millioner ville jeg ikke slutta i jobben :-D

 

Jeg kommer til å fortsette å jobbe også når jeg blir pensjonist. Så lenge hodet er klart og synet fungerer. Det har ingenting med penger å gjøre.

[Anonym bruker]

Så fint at du har funnet noe som passer for deg/dere :-)

 

Jeg derimot har høy utdannelse, god inntekt, og en jobb som jeg trives i. Jeg hadde blitt sprø av å gå hjemme med barna, og det hadde de også blitt. Vi har faktisk akkurat valgt å ansette en au pair fremfor å gå ned i stilling. Ikke for at au pairen skal passe barna dagen lang, de går jo i barnehage og på skole, men for at hun kan gjøre unna de hverdagslige huslige gjøremål mens vi er på jobb, sånn at vi kan bruke ALL vår fritid sammen med barna.

[Anonym bruker]

Det der med utdanning og inntekt trenger ikke være relevant...Ser mange er opptatte av å skryte av dette. Jeg har også høy utdanning,faktisk har jeg to høyskoleutdanninger,den ene med videreutdanning + et par surreår på universitetet. Grunnen er jo at jeg ikke finner noe jeg virkelig liker å jobbe med, jeg liker meg best hjemme. Og det er jeg mye også. Det går rundt, lever ikke på mannen over hodet.

[Anonym bruker]

Merkelig innlegg. Skryter man av å ha høy utdannelse når bar enevner det i en tråd som dreier seg om hvordan man lever livet sitt i forhold til jobb og familie? Er det kun lov å skryte av at man velger å ikke jobbe? Eller er det bare det at de som går hjemme egentlig har mindreverdighetskomplekser for det og må rettferdiggjøre det..?

[Anonym bruker]

Til 13:13:

Føler I seg truffet?