Skrekkblandet fryd

[Anonym bruker]

Nå er jeg snart 10 uker på vei med baby nr 2. Det var ikke helt planlagt, men siden vi ville ha en til etterhvert uansett så var det ingen tvil om å beholde spiren. Jeg har akkurat begynt å jobbe etter forrige permisjon i en bedre stillingen, så gruer meg veldig til å fortelle sjefen denne nyheten om 2 uker. Jeg har ikke ville tenke noe særlig på det at jeg er gravid, da er jeg redd frykten kommer krypende. Jeg ble alvorlig syk etter forrige fødsel og er heldig som er her i dag. Da jeg var på første legetime så brukte han lang tid på å forklare at dette er nå et risikosvangerskap og at jeg blir fulgt opp nøye. Ble mer redd etter legebesøket, så nå er graviditeten dyttet lengst bak i hodet igjen. Av og til våkner jegmidt på natten og får helt angst for å dø fra mann og barn denne gangen, ligger å venter på at vekkeklokken endelig skal ringe. Sist var graviditeten planlagt og vi fikk en frisk baby somvi hadde gledet oss til. Denne gangen er det ikke planlagt og vi snakker nesten ikke om babyensom er på vei. Jeg er redd for å dø eller oppleve det samme igjen, det samme er kjærsten min. Han vil at vi skal få orden på alle forsikringer og det samme tenker jeg. Jeg har begynt å tvile på om det er verdt det, jeg har tross alt en frisk baby, og en god kjærste, men vi ønsket oss jo en til.... Beklager langt innlegg, måtte bare tømme hodet litt.

[novembergutten:)]

Så trist å måtte gå md slike bekymringer:-( Å for ting skal du kunne dø av som overskygger graviditeten sånn? Beklager, forstår ikke hele sammenhengen i dette.. Ble du syk som følge av fødselen? Bare tenker om det er noe som kanskje fler kan kjenne seg igjen i her....Håper på det beste for deg! Masse lykke til:) Det er ofte lettere å tenke negative tanker enn positive vet jeg.. Stå på!

[Anonym bruker]

Jeg ble syk pga fødsel, veldig skjelden at det skjer men de er redd det kan skje igjen. Jeg fikk en alvorlig sepsis, organsvik++. Jeg får ekstra oppfølging denne gangen, men jeg er uansett veldig redd. Det hjalp ikke at legen snakket mye om at jeg måtte bestemme meg om jeg ville beholde spiren, helt uten at jeg sa at dette var noe vurderte. Legen forklarte også mye om risiko og ville jeg skulle følges opp nøye i forkant av fødsel. Jeg skjønner ikke hvorfor, virker som det er noe de ikke sier....

[AC1979]

Jeg skjønner angsten din veldig godt!! Og det blir selvfølgelig ikke noe bedre når legen snakker om det....

 

Men!

 

Jeg går utifra at sykdommen kom veldig brått på alle under fødsel? Det at legene allerede snakker om hyppig oppfølging, kan du heller prøve å tenke på som en trygg positiv greie!

Det kan jo godt hende at de tenker at et planlagt keisersnitt noen uker før termin, er det beste denne gangen?

 

Jeg syntes at både du og mannen din, skal dra en tur til legen igjen, sammen, og høre hva han egentlig mener. Si at du er redd, men gjerne vil beholde barnet. Jeg er helt sikker på at legen kommer til å si alt rett ut, om dere ber om det.

Og de har sikkert endel rutiner de følger i slike svangerskap.

 

Jeg kjenner to stykker som begge fikk beskjed om at de kunne dø, om de fikk flere barn. Og begge to hadde helt ukompliserte keisersnitt og lever i beste velgående. Det er flinke leger, og tenk at det er positivt at de vil passe på deg!

 

Men som jeg sa, jeg skjønner veldig godt at du er redd, og derfor også bør du snakke mer med legen din!

 

Trøsteklem!