Hvordan opplevde du den første tiden med 2 tette barn?

[*piami*]

Vurderer 2 tette barn, lillemor er 9 mnd nå. Vet at den første tiden kan bli travel, men man kan jo ikke forestille seg hvordan det kommer til og bli før man er oppi det. Derfor spør jeg dere med 2 tette barn: Hvordan var den første tiden etter at nr 2 ble født?

[Anonym bruker]

Dette lurer jeg også på! Venter mitt andre barn om 2 uker, og har en sønn på 20 mnd.

[Anonym bruker]

Jeg opplevde tiden som slitsom, nå når jeg ser tilbake på den, med tanke på hvor lett hverdagen er nå når ungene er litt større. Men den gang da syns jeg ikke det var så slitsomt, er ikke noe i utsagnet "en er en, to er ti" for min del.. Men hadde først ei jente med kolikk, for så å få en veldig rolig gutt som nr to.

[Anonym bruker]

Takk for svar:)

 

Noen flere?

[Sunnybeach4gull :)]

Heia

 

Det e 20 mnd mellom mine og vi har vært svært heldig - Storebror på nu snart 2,5 år har ikke vært sjalu i det hele tatt, men hjulpe til og bare kose med lillesøster på nu 9 mnd.

 

I starten gikk det også fin, fint - men så sover begge ungan hele natta og e veldig selvstendig i lek og har godt humør Trur det har mye og si kordan barn man får når det gjelder kor bra det går med 2 tette

 

Sia han va så liten da han blei storebror, va jo lillesøster plutselig bare der og unga e fantastisk til å venne sæ til nye omgivelsa

 

Når æ nu ser på dem herlige ungan mine som leke sammen, flire sammen og storebror som passe på lillesøster om ho får tak i nåt ho ikke skal ha eller kommer nært ovnen, så kjenne æ kor utrolig riktig det var å få to tette og ikke minst kor stor glede dem har av hverandre For å ikke snakke om kor mye glede dem bringe inn i våres liv

 

 

Æ anbefale virkelig og få tette barn Eneste ulempa e om man blir dårlig i svangerskapet og første barnet fortsatt trenge endel hjelp, men alt går Æ kasta opp i 9 mnd, og da med en aktiv 1 åring var det nån daga litt utfordranes, men man overleve og som "alle" sir, det e jo så utrolig verdt det - man får verdens beste gave

 

Jenta våres hadde mye ondt i magen første tida (ikke kolikk), men storerbror forstod det og trøsta ho. Han fikk være med å skifte bleie, gi flaske, bade osv - etterhvert gikk den interessen over og nu leke han med ho og elske og bade sammen

 

Lykke til så mye!!!

[Anonym bruker]

MIn første hadde kolikk, så det var en tøff tid og forventet at det skulle bli tøft neste gang også. Barn nr. 2 sov lite på natta, sovnet stort sett kl 3.30 og storebror stod opp rundt 6-7. Hadde han hjemme så det ble minimalt med søvn de første 4 mnd. Hadde det ikke vært for mangel på søvn hadde det gått veldig fint. Travelt selvfølgelig, men ingenting er et problem så lenge man er opplagt og mett.

[Anonym bruker]

Jeg fikk to gutter med 16 mnd mellomrom uten barnehageplass til eldstemann, og det gikk faktisk helt greit.

Nummer to kom på våren, det var varmt ute, hadde ei god søskenvogn, så vi var mye ute på tur.

Hjemme var storebror veldig flink til å sysselsette seg selv, så han var ikke oppå meg hele tiden..

Lillebror spiste og sov for det meste, ellers så lå han å fulgte med på hva han andre gjorde, så det var jo veldig grei:o)

Syntes virkelig ikke det var 1 er 2 og 2 er 10!

Nå er de blitt 1 og 2 år, og vi er i full gang med prøvinga på nummer 3 )

Jeg er kjempe glad for at vi fikk de så tett. De har så mye glede av hverandre )

[Anonym bruker]

21 mnd mellom de tetteste av mine barn. Første året gikk helt greit synes jeg, det er jo litt jobb med to bleieunger som trenger hjelp fra alt til håndvask til påkledning, men det er helt overkommelig.

 

Slitsomt ble det ikke før yngste ble rundt 8-10 mnd, da kom nemlig sjalusien. Plutselig tok lillesøster mye plass i familien, hun var overalt, rev ned, stakk av med dukkevogna, ødela og stjal. Det var mer enn storesøster kunne tåle så hun ble direkte slem. Løsnet fingrene til lillesøster fra bordkanten så hun datt, dyttet, tok fra henne alt hun måtte ha fått tak i av leker, kunne til og med sparke henne. Vi måtte holde øye med dem hele tiden. Det var grining, skriking, krangling og bråk hele tiden.

 

Men så fant lillesøster ut at hun ville snakke, det skjedde fort og ganske tidlig. Plutselig kunne de kommunisere, og dermed kom leken igang.

Nå er de 2 år og 3,5 år, de krangler litt enda, men stort sett leker de sammen. De er som erteris, de er alltid i samme rom, og gjør alltid de samme tingene. Har aldri skjedd at en tegner og den andre pusler, enten pusler begge to eller så tegner begge to.

[Anonym bruker]

For å si det sånn: Jeg husker knapt noe fra det første året.

[Anonym bruker]

Om du ikke er kommet lenger enn til vurderingsfasen nå når eldste er 9 mnd så vil de jo ikke bli særlig tette uansett da.

[Anonym bruker]

Det var helt grusomt! De fire første månedene var greie, på tross av kolikk hos mini, men det gikk fint når jeg hadde faste rutiner på alt. I tillegg var mannen min borte på denne tiden, så jeg hadde ikke han å tenke på (annet enn hver tredje helg).

 

Men så begynte mini å flytte litt rundt på seg, nektet å sitte stille i vogn, jeg hadde ikke billappen og fikk ikke konsentrert meg noe om den eldste (som kun gikk to dager i barnehagen). Dårlig samvittighet og såå sliten. Mini sov heller ikke rundt før hun var 13 mnd, og den tiden hun var våken, ble helst tilbragt i toppen av gardinene eller hvor enn hun følte for å klatre (eller rive ned noe). Mange ganger har jeg angret! Men den dagen mini fylte to, er alt bare idyll. De leker så fint sammen og virker nesten litt jevngamle. Men neste gang vi får barn, skal den minste være bleietørr og MINST 3,5 år! Helst mer. Selv om jeg nå synes at det var verdt all stresset mellom 6 mnd og 2 år. Det syntes jeg ikke på den tiden det stod på.

[Anonym bruker]

Helt ærligt? Det var jævlig!! 24mnd mellom mine

2åringen var sykelig sjalu og kunne fint rive babyen etter hodet osv..så vi kunne aldri snu ryggen til ett sekund...

For å beskrive det enkelt, det var som om babyen måtte beskyttes mot ulven som gikk løs i stuen...

Da minste barnet ble 1år så forsvant mye av sjalusien, men da begynte de å krangle...

Begge er veldig aktive så det er ganske så travelt..men den første tiden var ett mareritt..uten min mann så hadde jeg måttet kontakte BV for avlastning det er jeg sikker på!! Og jeg ser på meg selv som en oppegående person...

[Anonym bruker]

Jeg venter også en til snart og vil da få 20 mnd mellom. Veldig spent. Moro å lese hva andre sier om saken. Nr 1 og 2 har vært en drøm i forhold til søvn og oppførsel generelt så jeg klarer ikke helt å tro at vi skal bli like heldige med nr 3. Det er 3.5 år mellom nr 1 og 2 her og selv om det var en behagelig aldersforskjell for oss vokse tror jeg at det er hyggeligere for barna å være tettere i alder.

[Anonym bruker]

Jeg gjør det ALDRI igjen!! 15 mnd mellom mine. Tøffe svangerskap begge to, endte opp med svangerskaps/barseldepresjon og en kropp som falt helt i grus! Det er slitsomt fra ende til annen, og du kan glemme alt annet enn å være mamma!!!

Nå er mine snart to og snart tre, og nå begynner det å bli greit! Men jeg sier det gjerne, jeg anbefaler ingen det samme, på bakgrunn av mine opplevelser. Heldigvis er det noen som har hatt det lettere:)

 

Men, tenk litt på hvor mye hjelp du har rundt deg, hvor flink du er til å la andre hjelpe til, for det er du nødt til å gjøre!

 

Ha i mente hva søskensjalusi kan være, og hvilke utfordringer det kan gi deg. Ditt eget behov for å være en god mor, gi etter for alle behov de små har. Eller om du er i stand til å tenke på deg selv innimellom.

Dette er ikke noe gi og ta periode, kun gi gi gi gi gi og atter gi av deg selv!