førstegang...1 Skrevet 18. april 2011 #1 Skrevet 18. april 2011 Må jo være en dårlig mor som ikke skjønner hvordan jeg skal legge jenta vår på dagtid. Ender altid i tårer. Hun er 8 måneder og jeg fikser ikke rutiner på dagsovinga. Det hadde kanskje vært best med rutiner for jenta tenker jeg. Nå legger jeg henne når hun virker trøtt eller det er leeeeeeeenge siden hun har sovet. Men det blir grining nesten uansett. Gud nå har det vart helt siden hun sluttet å sovne til puppen fordi jeg sluttet å amme for mange måneder siden. Føler meg som en så utrolig dårlig mor som ikke får til dette. Må jo være noe jeg gjør galt når hun som regel griner hver gang jeg legger henne for å sove. Er ikke noe gøy siden det er snakk om flere ganger dagen. Gleeeeder meg til jeg bare må legge henne en gang per dag. Da blir det bare en grineøkt. Når skjer dette ca.??
Mrs Bad enkelt og greit Skrevet 18. april 2011 #2 Skrevet 18. april 2011 Å neida, du er nok ikke en dårlig mor. Husker når jeg måtte holde fast jenta mi med en arm og holde henne nede mens jeg ordnet voksiposen. Og hun hylgrein. Eller når hun gråt hver eneste dag fordi hun var trøtt men sove skulle hun IKKE. Etterhvert slutter de å kjempe og bare legger seg ned og sover Men anbefaler å prøve å venne på henne å sove to ganger om dagen. Hvis dere står opp kl 07-08 f eks passer det med en dupp kl 10-11 og så igjen kl 14-15. Sånn gjorde vi det og sengetid var kl 20 og den kuttet hun ned etterhvert selv. Hun sov alltid i vognen om dagen også. Aldri i sengen. Kommer nok flere faser med mye gråt. Med tannpuss, mating, påkledning osv. Er bare sånn det er. Jenta mi er nå 2 år og er i trassperioden og nå savner jeg litt når hun sov en eller to dupper om dagen. hehe
Podadama Skrevet 19. april 2011 #3 Skrevet 19. april 2011 Uff jeg vet akkurat hvordan du har det! Slik hadde jeg det også i flere måneder. Jenta mi er også 8 mnd og fram til hun var kanskje 4 mnd var det en kamp hver eneste gang hun skulle sove på dagtid som du sier. Kunne holde på i en time, hun skrek, grein og veiva, jeg ble frustrert, sint, oppgitt, lei meg, følte meg som en dårlig mor ja, og begynte å gråte. Noen ganger endte det i søvn, andre ganger gav jeg opp og hun ble bare enda mer grinete ettersom hun egentlig var så trøtt at hun nesten ikke kunne holde øynene oppe. Slitsomt! Gikk fint for henne å sove når vi trilla tur da, og oppdaga etterhvert at hun kunne sovne allerede før vi fikk begynt å trille! Det ble en oppdagelse som senere sparte meg for mange timer med slit. Det viste seg nemlig at dersom jeg pakka henne godt inn og la henne ut i vognbagen så sovnet hun stort sett av seg selv! Hadde da i flere mnd prøvd å få henne til å sove i bagen innendørs, men da ble hun altså ikke nok innpakka til at hun klarte å sovne. Selv om jeg la pledd i en pølse rundt hodet hennes, ga henne "koseklut" etc. Men du har kanskje prøvd dette allerede? Her ble hverdagen i alle fall mye enklere for oss begge to! Lykke! Ser det blir en utfordring framover nå da som det etterhvert ikke blir så lett å pakke henne inn mer pga varmen... Om du allerede har prøvd dette så er det jo ikke så mye hjelp å få, men da vet du i alle fall at det er andre som kjenner seg igjen i frustrasjonen din.. Hold ut! Du gjør en god jobb! Og det blir bedre!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå