Gå til innhold

Hva skal man si om dette?


Anbefalte innlegg

Mine to aller beste venninner gjennom 20 år uteble fra min store dag i vinter fordi "det var dårlig vær".

 

Det er sant, det var et snøhelvete på deler av den strekningen de evt hadde måttet kjøre. MEN det fantes alternativer, en annen venninne jeg ikke har kjent like lenge, kom samme veien og hadde en enda lenger etappe enn dem, hun bor lengre unna. For hun tok seg bryet med å finne ut hvilke former for offentlig transport som gikk, og sa at det hele hadde gått strykende.

 

De to som ikke kom har hver på sin måte prøvd å be om unnskyldning for det, men jeg kjenner at jeg har ikke lyst til at de skal være viktige personer i livet mitt lenger. Jeg investerte så mye tid og krefter i å legge opp til at nye og gamle venner fikk plass den dagen, men de avskrev det hele med at de "kunne jo komme en annen dag".

 

Da jeg fikk avbud fra begge to i løpet av et døgn, begynte jeg å gråte. Jeg gråt meg i søvn den natten - for de har begge vært kjempeviktige venner, gjennom tykt og tynt - og gråt mye dagen etterpå også. Litt upraktisk, for det var den dagen vi skulle holde selskapet....

 

Kjæresten min ble helt nedslått. Han var sterkt involvert i å sette i stand festen, og ble skikkelig lei seg på mine vegne. I etterkant sier han at han ikke heller klarer å akseptere at de unnskylder seg, for han ser på det som bortforklaringer, og syns de ikke fortjener å ha meg som venn.

 

Jeg vakler - dels er jeg såret og enig med ham, dels veit jeg at det har vært ganger opp i gjennom historien da de var der for meg hver gang jeg trengte det.

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143150163-hva-skal-man-si-om-dette/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det kommer helt an på hva de avlyste. Dersom de kun var innbudte gjester syns jeg du gjennomgår en alvorlig overreaksjon. Dersom litt ruskevær førte til avlysning av en stor fest, evt de hadde alkoholen el.l. og festen ble ødelagt for 50 gjester, så er din reaksjon på sin plass...kanskje, forutsatt at været faktisk ikke var dårlig!

Annonse

Kanskje du skal være en god venn, og vise forståelse for at de ikke ville risikere liv og helse for din dag. Det var noen dager i vinter hvor de helt frarådet folket fra å kjøre noen strekninger pga snø/kulde/snøras og stengte veier... så det kan hende at de virkelig hadde lyst, men at de mente det var helsemessig uforsvarlig å ta turen. Det er heller ikke alle som har masse penger liggende på lur for å f.eks ta fly/tog på kort varsel.. for noen billettpriser kan bli sabla dyre.. Altså du bør IKKE ta det personlig!!!!

Skjønner du ble skuffet, men jeg hadde vært ganske flau over den reaksjonen hadde jeg vært deg. Den sprengte jo alle grenser og ropte ut dramaqueen.

Vær glad du har masse venner, ikke fokuser over hvor vanskelig det var for deg å legge opp så du fikk plass til alle nye og gamle venner.

Ring til dem, kryp og be om unnskyldning.

HAHAHAHA!

Jeg har ikke nor å be om unnskyldning for, de vet ikke at jeg gråt en gang! Hun ene gråt selv da hun skjønte at jeg faktisk tok meg nær av det.

 

At ikke alle "kan komme" er jeg jo klar over, men begge hadde meldt lenge i forveien at begge skulle komme, med ektemennene og det hele. Så kom det sms dagen før fra den ene og så fra den andre "huff, tør ikke å kjøre aleine". Jeg svarte at de kunne kjøre sammen, de er jo hverandres venninne også. Mer sutring på sms om hvor dårlig vær det var. Mens hun tredje, som hadde dobbelt så langt å dra, hun tok offentlig transport og kom. "Jeg hadde jo så steike lyst til å komme", sa hun.

 

Det er ingen skredfarlige områder her i nærheten, men vi bor i nord, og snøværet varte lenge ut i mars... Så det er ikke så lenge siden.

 

Det er heller ikke første gang jeg får en døv unnskyldning fra henne ene, på noe som hun først har takket ja til. Det er liksom det verste, at hun stadig sier ja, men aldri møter opp.

 

HI

Annonse

Forstår at du er skuffet av at dine beste venner ikke kom til en stor dag, men de meldte jo avbud i forkant og gav jo en god grunn.

Og om jeg hadde måttet ta offentlig transport lang vei for å ikke kjøre bil ville jeg aldri i verden gjort det alene en gang. Og de med ektemenn og barn på buss/trikk/tog? Nei, du overreagerer. Du må gjerne få utløp for følelsene og lufte ut frustrasjon og irritasjon her, men ikke gjør alvor utav å avslutte vennskap over noe så ufarlig.

Har jeg rett om jeg sier at det ligger mer bak her? mange sånne unnskyldninger kanskje? Kom til å tenke på det ut fra hva kjæresten din sier.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...