hvilket liv drømte du om og hvilket liv har du fått?:)

[Anonym bruker]

Jeg har i alle år drømt om å dra til utlandet, jobbe innen mote, bo slik at jeg bare åpner døra og vips er jeg midt i byen....

 

nå bor jeg på hjemplassen min(liiiiten plass) med sambo og barn og jobber på dagligvarebutikken:P

 

dere da?

[Anonym bruker]

Drømte om å ta bachelor i psykologi, og bli lege etter det. Drømte om å finne Drømmemannen med stor D. Vi skulle få 3 barn og en hund og en katt, også skulle vi bo i et middels stort hus med stor hage med pære- og epletrær

 

Jeg endte opp med en voldelig mann som mishandlet meg psykisk og fysisk, vi fikk et barn når jeg var i tenårene. Nå bor jeg alene sammen med barnet. Jeg har en bachelorgrad, men skal begynne på en ny utdannelse til høsten.

[Mamman til Stella og Håkon]

Jeg drømte om utdanning i millitæret, en helt sinnsyk russetid,

en mann som har bra betalt jobb.

2 barn og enebolig.

 

Jeg fikk mere en jeg ba om

ble gravid som 17 åring,

utdanningen gikk til helvette, mannen har ikke jobb, vi bor hjemme hos mamma.. men alikevel er jeg lykkeligere en jeg noen gang har drømt om å bli <3

[Anonym bruker]

Jeg hadde vel ikke så mange og store drømmer. Jeg drømte om å møte drømmemannen og at vi skulle ha ett langt og lykkelig liv sammen. Jeg fikk konstantert tidlig at jeg mest sannsynlig aldri kom til å få barn, så jeg bestemte meg for å bli den barnløse tanten som alle syns var så kul. Passe tantebarn ofte, ta de med på turer og gøye ting.

 

Jeg ble tidlig gravid, mistet noen før det kom ett velskapt barn til verden. Jeg fikk barn selv før jeg ble tante. Fikk etterhvert ett barn til, og da tok også forholdet til barnefar slutt. Jeg fant drømemannen min like etterpå, og vi lever nå ett herlig liv sammen. Vi har en skokk med unger til sammen, men ingen felles. Noe ingen av oss ønsker. Vi har fått en digar familie etterhvert, siden ex-er og deres familie fortsatt er en like stor del av vår familie.

Utdannelsene mine var jeg ferdig med før jeg fikk barn, men jeg jobber ikke som det og det tror jeg aldri jeg kommer til å gjøre heller. Har en jobb jeg stortrives i og kommer nok til å fortsette der lenge enda. Jeg har ikke blitt den kule tanten som kan ta med seg tantebarna på alt mulig, men tanten som åpner dørene for alle og vi har det hyggelig sammen. Siden vi her i huset er så mange fra før av, går det ikke å ta med seg mange tantebarn på ferie osv, utover å dra på hytta men der er vi jo alle sammen uansett.

Jeg ønsket ikke å utrede meg ang det legen sa om at jeg mest sannsynlig ikke kom til å få barn, men har funnet ut at jeg har en arvelig sykdom som gjør at barnet dør i livmor. Og det er det ikke bare meg som har i slekta, mine unger kommer til å få vite dette tidlig siden de mest sannslynlig bærer på det samme. Jeg fikk vite det av min farmor etter 4 spontanaborter, sjekket meg da. Så av 9 graviditeter som jeg vet om har det kommet 2 barn, så jeg håper jeg kan forberede mine barn litt på dette om de har det samme. Jeg var heldig og mistet ikke noen etter 3mnd på vei, de andre har ikke vært like heldige.

[Eeyore]

Jeg DRØMMER om stort hus utenfor Hamar (Stange, kanskje), jobb i stall evt videreutdanne meg til psykolog, hest igjen, masse pengur.

Huset skal skal være stort med lyse, åpne rom. Soverom til meg, sambo og våre to barn :] Sambo har håp om å få jobb på kjøkkenet i fengslet på Hamar, eller i kjøkkenet på en skole. Evt på plattform :]

 

FORELØPIG bor vi i ei 80 kvms leilighet i Finnmark. Jeg er hjemmeværende mens jeg passer datteren vår på 2 1/2 år og venter på nr to. Sambo jobber som vikar på sykehuset. Vi har ikke så mye penger, men vi klarer oss, og tar oss råd til å skeie litt ut en gang i mnd.

 

 

Vi er bare 21 og 25 år, så vi har hele livet på oss til å få det livet vi drømmer om.. )

[Anonym bruker]

Jeg skulle bli fysikker, bor i en storby i en stor leilighet, gå på museer og teatret, og reise ofte til Paris. Skulle aldri få barn, skulle være fin å se på og flørte med mange før jeg fant min stor kjærlighet.

 

...Angst drepte min utdanningsideer, spiseforstyrrelser tok knekken på utseende. Fant en fantastisk mann, men har så dårlig selvtillitt pga overvekt at forholdet går i dassen.

Så sitter i en ganske stor leilighet i en liten by, 180 IQ og jobber som en kontormedarbeider - en praksisplass jeg fikk gjennom NAV. Er ofte så deprimert at jeg ikke vet hva jeg skal gjør av meg. Men jeg har to barn som jeg er utrolig glad i

[Anonym bruker]

Har vel alltid vært en realist, og min drøm var bare å ha eget hus, være gift, grei nok jobb, barn og bil. Ville helst bo på et småbruk.

 

Nå har jeg ei datter på 2 år, og gravid med nr 2. Hus som ligger landlig til, og bil. Eneste som mangler er å være gift. Er forlovet da, så det kommer nok for en dag det og:) Og småbruk da, men det har jeg slått mer fra meg hehe. Grei jobb hadde jeg, men nå har jeg permisjonog skal ha ny jobb etterpå

[Anonym bruker]

Bo i en storby, gjerne New York eller London. Være single og leve av å skrive bøker. Eller kanskje som koreograf. Barn har jeg aldri ønsket meg.

 

Jeg lever på et tettsted med ca. 10 000 innbyggere. Mann, to barn og volvo stasjonsvogn.

[Anonym bruker]

Jeg skulle flytte til Oslo, dele leilighet med en venninne, jobbe innen data og tjene masse penger og leve livet.. Men så ble jeg gravid, avsluttet studiene og flyttet hjem til kjæresten min, fikk barnet, vi kjøpte hus og jeg fikk meg jobb som daglig leder i en butikk.. Har ikke angret et sekund, men det hender jeg lurer på hvordan livet hadde blitt om jeg ikke hadde blitt gravid.. Tviler på at jeg hadde vært sammen med samboeren min da.. Og jeg hadde neppe hatt barn.

[Anonym bruker]

Jeg skulle være den kule rockern, ha en jobb jeg kunne reise mye i, ville ikke ha barn, skulle ikke binde meg til en mann før jeg hadde reist over hele verden..

 

Vel..jeg har seks barn, har funnet drømmemannen min nå, så det jeg drømmer om nå er en utdannelse, som jeg starter på til høsten, en trygg jobb-som jeg håper kommer etter utdannelsen, eget hus istedetfor leid leilighet, og å gifte meg med mannen Og alt dette er jo mulig-det tar bare litt tid, det er alt. Er iallfall glad jeg endret noen av drømmene, rocker er jeg enda, dog kanskje no moderert i forhold til hva jeg var da jeg var 18..

[Anonym bruker]

Jeg drømte om å finne drømmemannen (han måtte være mørk, kjekk ha glimt i øyet, humor men likevel være i kontakt med sin følsomme side, skulle spille gitar og hvertfall synge) gifte meg få barn. Bo idyllisk litt landlig med by i nærheten i et hus som vsr bygd til grunnen av.

 

Jobben skulle være sykepleier med en eller annen videreutdannelse, og mannen skulle tjene bra men samtidig komme hjem hver dag.,

 

Jeg har funnet mannen,som har alt nevnt ovenfor bortsett fra gitarspillinga (erger meg litt over den fortsatt hehe) er gift og fått et barn (dog ikke helt det "rette" tidspunktet da jeg akkurat hadde begynt på skole og måtte ta permisjon derfra)

 

Jeg er student enda på sykepleien, men har "bare" ett år igjen. Vi leier en liten leilighet i et litt tvilsomt strøk. Mannen arbeidsledig for tiden men hjulene går rundt.

 

Så jeg drømmer fortsatt jeg, men er fornøyd med livet sålangt

 

 

[Anonym bruker]

Jeg drømte vel egentlig om et ganske A4-liv, med jobb, hus og stasjonvogn. Men, jeg har alltid drømt om en ikke fullt så A4-aktig jobb. Ville bli brannvernkonstabel eller noe i den duren.

 

Men jeg ble mamma som 17åring, og da forandret det meste seg.

Barnet blir 4 år, jeg er uten utdannelse, hus og bil/lappen.

Er stort sett på psykiatrisk avdeling, og ser ikke barnet mitt så ofte.

 

Nå vet jeg at tiden er inne for å glemme drømmene som var, og heller lage nye drømmer.

Så pr. 2011 drømmer jeg om å bli frisk, få barnet mitt "tilbake", få meg en (god!) utdannelse, hus, lappen og bil og drive med en spennende hobby. Jeg vil fortsette å reise mye (minst én utenlandstur i året), og drive med hobbyen min - og drømmer om å kunne leve av hobbyen min, kominert med å jobbe f.eks 50% prosent...

 

Drømmer om å føle meg FRI!