"du er ikke akkurat en kjærestetype"

[Anonym bruker]

dette får jeg høre stadigvekk. så jeg lurer på, hvordan er en jente som ikke er en kjærestetype i deres øyne?

[Anonym bruker]

En som vil ha alt på sin måte, ser jeg på en som ikke er en kjærestetype.

En som har levd alene for lenge og blitt sær. ;-)

[Anonym bruker]

en som er veldig flørtende, en som lett får oppmerksomhet. gutta vil gjerne ligge med deg, men ikke ha deg som kjæreste. fått høre den frasen mange ganger jeg også.

[Anonym bruker]

jeg er nok ganske flørtete og får lett oppmerksomhet. også har jeg meninger om mye og trives veldig godt alene.

 

hm... gutta vil liksom alltid ha meg til "pulekompis", og med et par stykker oppigjenom så har jeg sakt ja. det er enklere å være "pulekompis" en kjæreste, for jeg blir litt redd når alt blir så seriøst. så det er egentlig greit for meg, men jeg lurer litt på hva som gjør at noen alltid er i forhold og andre aldri er det

[Anonym bruker]

Haha!

 

Du har nøyaktig motsatt problem av meg; jeg ville kun ha pulevenner men endte opp med at jeg måtte avslutte forholdet til et par fordi de absolutt ville bli sammen med meg

Var forsåvidt også sånn forholdet til min kjære startet for 8 år siden, jeg ville ha noe uforpliktende mens han ble head over heels forelsket

[Anonym bruker]

hehehe... jeg føler liksom at verden ikke er klar for at mennesker er pulekompiser. alle legger hode på skakke og syns liksom synn på meg når jeg sier at "nei vi er ikke sammen, vi er bare venner med litt ekstra"

 

jeg føler meg litt mann når jeg syns det er greit at det ikke er noe mer.

 

hvordan gikk dere over fra å være pulkompiser til å bli kjærester?

[Anonym bruker]

00:05 her igjen

 

Kjenner den følelsen av å være "mann" i den henseende, jeg vet hva jeg vil ha og jeg tar det gjerne Ikke helt stuerent alltid, siden kvinner helst skal være den som ønsker forhold, ikke bare rå, fantastisk sex!

 

Hmm, er faktisk ikke helt sikker på hvordan det utviklet seg.

Jeg husker at vi var veldig enige i begynnelsen om at vi kun ønsket sex, så mistet han leiligheten og flyttet inn hos meg i de periodene han hadde perm (var i førstegangstjensten da). Så begynte jeg etterhvert å høre mer og mer av kompisene hans at de ønsket oss lykke til og at de håpet vi fant sammen.. Blåøyd som jeg var, sa jeg jaja tror nok ikke det osv

Men når det er sagt, han var og er den eneste mannen jeg noensinne har vært forelsket i (da som 16 åring, vi gikk også på VGS sammen). Så når jeg forstod at han fikk mer og mer følelser for meg vekket det nok noe i meg, for det føltes bare riktig når vi ble sammen

 

Jeg tror du nok må vente på den som ser deg for det du er, nemlig en sterk kvinne som ikke finner seg i mye tull, og da trenger du en sterk mann som lar deg få lov til å være deg selv, og ikke usikre gutter som lirer av seg at du ikke er et kjæreste emne

[Anonym bruker]

godt å se at noen andre også har det sånn

 

ja, jeg må bare se hva som skjer og nyte øyeblikkene. på en måte har jeg alt sånn som det er nå, jeg har livet som mamma, livet på jobb og livet med han. det er fint, litt som en flukt fra hverdagen (selv om hverdagen også er veldigt fin)

 

sterke kvinner trenger verden flere av og vi trenger flere menn som takler det

[Anonym bruker]

Da synes han at du er litt porno, småfrekk i kjeften og generelt ikke en dame man introduserer til foreldrene sine. Greit til sitt bruk, men ikke noe å satse på utenom sex.

 

Sånn har jeg hørt kompiser definere jenter som ikke er kjæreste-emner, i hvertfall.

 

[Anonym bruker]

hehe.. ja jeg er litt frekk men pornoaktig er jeg bare på soverommet

 

men jeg tror du har litt rett i det med "ikke noe å satse på utenom". jeg er ikke akkurat husmortypen, mer hun som jobber og gjør det bra