Hvor mye skyldfølelse og "stygge tanker" er det lov å ha etter en MA? Jeg blir snart gaaaaal ...

[Mamma til to guttegull]

Må bare få ut noen tanker jeg sliter med her, og vil gjerne ha tilbakemeldinger fra dere og hvordan dere har hatt det etter en MA/SA.

 

Har tidliger hatt en MA i juli 2009, fødte en fin og frisk gutt juli 2010 og har nå nettopp hatt en ny MA. Var inne på sykehuset for tre-fire uker siden. Trodde jeg hadde mistet, men de fant fostersekk og plommesekk. Det ble tatt to hcg-målinger for å sjekke om jeg var kortere på vei enn jeg trodde. Dette var heldigvis riktig, én uke senere så vi et bankende hjerte på UL. Jeg ble da anslått til å være 6+2. Legen som tok UL hentet overlegen fordi hun var usikker på et funn. Det kunne visstnok være en tom fostersekk, en eggstokk eller en muskelknute de så. Hverken legen eller overlegen var sikre, så jeg fikk ny time to uker senere for oppfølging av dette. På onsdag var jeg inne hos den overlegen som hadde kommet inn sist UL. Hun konstaterte MA etter den mest ubehagelige UL'n jeg noen gang har hatt. Legen var skikkelig hardhendt uten å ta hensyn til at jeg sa ifra.

 

Jeg fikk ikke se bildene av fosteret hvor hjertet hadde sluttet å slå. Hun nevnte at hcg var høyt, men at det hadde stagnert litt (noe vi hadde forventet dersom jeg hadde abortert en tvilling). Jeg fikk sjokk og var helt knust og klarte ikke å stille kritiske spørsmål, satt bare helt apatisk og hørte på anbefalinger om en medisinsk hjemmeabort. Igår hadde jeg abortdagen med smerter og blødninger.

 

Nå klarer jeg ikke å slippe tanken på at legen kanskje kun hadde sett på det de trodde kunne være en muskelknute - uten å ha sett etter den "riktige" baby'n. At barnet mitt levde på onsdag. Det er sikkert en fase som skal overstås, en fornektingsfase og masse skyldfølelse. For jeg burde jo spurt, krevd å få se osv. Sitter og klandrer meg selv og er redd for at jeg har tatt livet av barnet mitt.

 

Har mest lyst til å knuse masse tallerkner og hyle og skrike, men det kommer jo ikke til å gjøre noen forskjell allikevel.

 

Er det andre som har opplevd slike tanker og reaksjoner?

[selma07 og engel]

Slike tanker har jeg hatt. Tok ul mandag for snart to uker siden og da oppdaget de Ma. Var beg på uke 11. Foster hadde død to uker før. Ba om ny ul selv om legen mente det var helt unødv. To dager etter ble det målt en mm større av en annen lege. Tilfeldigheter vet jeg, men tanken var sterk i begynnelsen og heldigvis falmende etterhvert på hvorvidt jeg hadde tatt livet av et levende foster på utskrapning. Men de som sjekket både deg og meg vet hva de ser etter, og de vet og kan! Vi må bare slippe katastroferankene og feste all vår lit til at det var som de sa!! Jeg ødela noen ting da jeg kom hjem fra utskrapningen... Noen ganger i livet må man utaggere litt... Håper du klarer å komme deg litt for hver dag som går! Lykke til og klem fra meg til deg!

[Lunapuna1985]

Hvis man vet at man har drukket alkohol med vilje, røyket og gjort andre ting som man VET kan skade eller ta livet av fosteret så kan jeg godt forstå at man får skyldfølelse. Men da synes jeg personlig at det er fortjent også.

 

Men bortsett fra dette så er det så mye som kan gå galt f.eks i utviklingen av alle barnets organer. Da rydder kroppen opp selv og avslutter det påbegynte livet.

Det er slike ting som er forferdelig vondt, men som man ikke får gjort noe som helst med.

 

Jeg mistenkte selv i fjor sommer at sykehuspersonalet hadde tatt livet av fosteret mitt. Valgte å ta det opp med min fastlege fordi jeg ikke fikk det ut av hjernen.

 

Min lege sier at man kan se hjerteaktivitet på ultralyden, dersom man er kommet såpass langt i svangerskapet at man kan se hjertet slå. Dvs fra ca 6 uker slik du var.

 

Så jeg tror virkelig ikke, og håper heller ikke at det er blitt gjort noe feil med deg.

Det går forhåpentligvis mye bedre neste gang du blir gravid

[Mamma til to guttegull]

Tusen takk for oppmuntrende svar! Det er utrolig hvor mange tanker som dukker opp i en slik situasjon. Det går heldigvis bedre nå. Har innfunnet meg med situasjonen og aborten er jo tatt, så det er jo uansett ikke noen vei tilbake. Skal inn på sykehuset for en sjekk i morgen. Vet ikke hva de skal, men regner med en samtale og kanskje en UL for å sjekke at alt er ute? Håper bare at alt er som det skal i morgen og at jeg bare kan legge dette bak meg.

 

Har veldig lyst på flere barn, men har bestemt meg for å vente noen mndr med å prøve igjen. Tror kroppen har godt av en liten pause nå. Jeg har jo vært gravid og ammet i nesten 22 mndr i strekk ...

 

Enig med deg Lunapuna ang å gjøre noe man vet er skadelig for barnet, men jeg var ikke forberedt på at det skulle gå galt når jeg allerede hadde sett et bankende hjerte. Allikevel er jeg jo heldig at kroppen rydder opp så tidlig (8+2) og at det ble oppdaget.

 

Ønsker dere lykke til og en riktig god påske )