Gruer meg til å fortelle....

[Gjest]

Vet at de fleste mødre ser frem til å bli bli bestemor, men jeg tror nok at denne nyheten ikke faller helt godt.

 

Av ulike grunner er det nok litt problematisk for min familie at jeg er gravid, en av grunnene er at jeg tidligere har vært syk og at de er redd for at et svangerskap skal forverre den tidligere situasjonen min.

 

Jeg og samboer gleder oss masse, selv om det blir en del utfordringer.

Men akkurat nå er jeg mest redd for hva min familie vil si og hvordan de vil reagere.

 

FLere her som har opplevd at å gi en slik nyhet ikke trenger å være en gledens nyhet?

[Eplebiten]

Hittil har jeg kun fått positive svar når jeg har fortalt det.

 

Forhåpentligvis vil familien din også bli glad.

Du kan jo fortelle til de at dere er klar over utfordringene men at dere vil ikke la det ødelegge gleden over det vidunderlige som skjer.

 

Mange tror at foreldrene skal reagere negative pga saker og ting, men i overraskelsens øyeblikk blir reaksjonen en helt annen. De fleste ønsker nok å bli besteforeldre, og det tror jeg fine foreldre også ønsker innerst inne.

 

Ønsker deg lykke til med fortellingen.

Krysser fingrene for at det hele går veldig bra.

[Mireth]

Samme her. Mine svigerforeldre er ikke et problem, men jeg gruuuuer meg til å fortelle mine egne foreldre.. Faktum er at jeg ikke vet hvordan de vil reagere og at det kan slå begge veier. Sinte og sure blir de vel ikke, men jeg ser for meg en skuffa reaksjon, noe i dur av; "jaha... Det var vel kanskje ikke så lurt.."

De ønsker vel helst at jeg skal ha en ordentlig utdannelse og en bedre økonomi før jeg setter barn til verden tror jeg.. De var selv godt etablert og 10+ år eldre enn meg da de selv fikk barn..

 

Vi gleder oss også

[Mireth]

men skal ikke nekte for at min frykt for å fortelle det til mamma og pappa legger en liten demper på det hele..

 

[solfrøken-♂♂♂]

Svigermor er kjempe klar for en baby til, men mamma tror jeg tenker litt annerledes, selv om hun vet ata vi har hatt planer om et 3.barn =) Nå er nr 3 et faktum så jeg er litt sånn halveis engstelig for hva mine foreldre vil si... Selv om de er klar over at det kan skje =)

 

Har ikke fortalt det til noen enda (utenom min aller beste venninne..som også er gift med min manns beste venn og de er faddere for ungene våre)