Det er noe galt med meg...

[Anonym bruker]

(annet enn at jeg suger i rettskriving altså)

 

Jeg er ikke helt sikker på hva, men skal gi noen små eksempler.

 

I barnehagen hvor det ene barnet begynnte i august har jeg observert stort sett alle foreldre sitte å spise frokost eller drikke en kaffekopp.. Jeg har ALDRI blitt tilbudt noe som helst.

Jeg får vite av ei vennine av meg hva barnhageansatte mener om mitt barn eller hva barnet har gjort eller ikke.

Istedet for å si ifra i en hyggelig tone til meg småting, som eks klærne til barnet hadde ikke tørket ordenlig så fikk jeg en sint post-it lapp i en skjærende farge som hang på hylla.

Det er mange småting jeg er veldig missfornøyd med å kunne gjerne tenke meg å bytte barnehage, men barnet trives jo.

 

En bekjent av meg snakket masse dritt om familien min ( altså mann, barn og meg) Jeg har visst lenge at vedkommende har gjort det og har gitt f***, men så gikk det utover barna mine så da sa jeg ifra. Jeg bare sa at det var nok. Tydligvis så var vennskapet vårt bassert på at vedkommende skulle få noe å sladre om så vedkommende har holdt seg unna meg/oss.

Det jeg ikke skjønner er at jeg har fornærmet vedkommende, jeg sa jo ifra rolig og saklig. Skjelte ikke ut noen eller gjorde noe nr ut av det verken da eller senere.

 

Familien min vil ikke være venner med meg ( ikke hele da) eller invitere oss til familiesettinger fordi jeg nekter at noen legger ut bilder av barna og meg på nettet... (Derfor har tre stk blitt invitert til hverandre i forskjellige lag, en skal reise bort og jeg er alene... )

 

Når folk snakker om meg så er det aldri noe om at jeg er flink eller god til noe, jeg er et utrolig rivjern med en skarp tunge.

Det får meg til å føle meg som en uberregnelig tidsinnstilt bombe, men når sant skal sies så mister jeg aldri fattningen pga sinne.

Jeg liker egentlig å være sær, einstøing, men akkurat nå føler jeg at jeg har klappet alle mot hårene uten å engang ha fått det med meg...

 

Kanskje det er høytiden som gjør meg melankolsk...

 

Er det noen som kan muntre meg opp litt og fortelle meg at det er de andre som er rare og ikke jeg?? Helst overbevisene ;(

 

 

[Anonym bruker]

Vil bare si deg at "alle andre" og "ingen" er noe du ikke skal ta så høytidelig.

 

Når det gjelder barnehagen - de skal ikke sitte å drikke kaffe inne blant barna og det er deres arbeid å være blant barna. MEN er det deres egen pause, så kan de drikke kaffe - som de selv faktisk kjøper inn.... Tror ikke du hadde vært så begeistret for å få "besøk" av 20 kunder hver dag på din jobb og du måtte punge ut for kaffe til dem alle av din private lommebok.