Er ganske forvirret og fortvilet

[Anonym bruker]

Here it goes...

 

Jeg og min mann var på julebord i 2009 da han sendte meg tre ganger inn i veggen hvorpå jeg fikk en tur til sykehus med hull i hodet. Jeg var sjokka og veldig lei meg.

Vi har en datter på denne tiden. Hun er hos hans foreldre. Da jeg hentet henne, hadde jeg pakka bilen for klær og litt ting. Jeg dro hjem til mine foreldre i en annen kant av landet en uke. På denne uka bestemte jeg meg for å gå fra mannen min.

Jeg dro på fest, ble full og mer lei meg da jeg drakk. Jeg havnet i senga med en kompis.

Da jeg etter en uke kom hjem til mannen for å fortelle at jeg ville dra, snakket vi sammen en stund og han snakket meg rundt (som så mange ganger før) Alt skulle bli så mye bedre. bla bla.

(han har aldri vært voldelig før el siden)

Jeg trodde han og ble. Vi hadde "makeupsex".

I Januar fant jeg ut at jeg var gravid.

Lange 9 mnd med fortvilelse og gråt. Jeg følte ingenting for mannen min. Men fikk meg ikke til å si noe el gå fra han.

Innerst inne visste jeg at kompisen min kanskje var far til barnet.

 

Nå er dattern min 8 mnd og vi har enda ikke testet. Men jeg synes hun har likheter fra kompisen min og ikke min mann. Mannen har ikke lagt merke til noe, fordi hun ligner også veldig på meg.

 

Nå er dilemmaet... Skal jeg teste henne? Eller ikke...

Om jeg tester og hun er han andres Må jeg si det til min mann.... Det frister lite da han kommer fra en kristen familie.

Dessuten... hærregud! Han kommer til å knekke sammen...

Jeg ønsker IKKE å ha kompisen min i livet vårt. Han er veldig ungkar og liker egentlig ikke så godt barn.

Han vet at han KAN være far og vil teste seg og ungen. Han vil ha henne 50 - 50 om han er faren sier han.

Min mann har stilt opp ved fødsel og ellers.

Men vi har våre problemer i forholdet og jeg vurderer uansett å gå fra han...

 

Jeg vurderer å leke doktor med min eldste å teste henne mot kompisen min i stedet for da kan jeg få ham ut av livet mitt (for han er jo ikke min eldstes pappa)

MEN så er det det moralske som kommer inn da... mange spørsmål i hodet mitt og fortvilelse....

Tenker på dette hele tiden. Er så slitsomt.

 

Hva skal jeg gjøre? Trenger virkelig hjelp!! Jeg tror jeg går under snart i fortvilelse.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Huff, jeg føler virkelig med deg!!! Dette er ikke moro å tenke på. Samtidig mener jeg det er folk rundt deg som fortjener å få vite sannheten. Ikke minst ditt barn (når det blir gammel nok).

 

Mitt forslag er å ta en test av barnet (er nok med avstryk av vatt-pinne i munnen. Ingen smerter eller ubehag for barnet) og så finner du en tyggis fra din nåværende samboer og sender inn dette. Ingen trenger å vite noe og du får et svar.

 

Se mer her:

http://www.dnatest.no/farskapstest.htm

 

Lykke til uansett hva du gjør og hva du finner ut av!

[Anonym bruker]

Min mann bruker aldri tyggis...

 

Og han andre har bestilt tester......