MA...litt skremmende i grunn...

[VesleNina]

Jeg er selv i uke 12+6 i dag, og har det fint og vært på fler UL allerede, og alt ser bra ut. Må si at det er skremmende flere enn hva jeg trodde skulle ende i MA. Er jo flere jenter her som skriver at de melder seg ut av oktoberklubben, forferdelig triste greier og jeg føler såååå med de:-(...og samtidlig får det øynene mine litt opp og tenker en del på det....selv har jeg opplevd SA ,men i ett tidlig stadig og kroppen ordnet opp selv... og det startet selvfølgerlig med blødninger. men jeg må lurer jo veldig på dette med MA da....noen som har opplevd dette? eller kjenner noen...når er det vanligst at det skjer (antall uker på vei) og er det noen form for symptomer man kjenner i forkant av dette?blødninger/smerter e.l? Veldig fint om noen har noen svar og komme med :-)

[Anonym bruker]

Joda, der er skremmende med alt som kan gå galt i et svangerskap. Men samtidig er jo ikke MA noe annet enn en SA. Forskjellen er at kroppen ikke støter ut det døde embryoet med en gang, men at den fremdeles oppfører seg "gravid" selv om HCGproduksjonen stopper opp. De fleste som opplever dette får blødninger eller mister gravidsymptomer og oppsøker derfor lege. Ved ultralyd kan man da fastslå at utviklingen på fosteret stoppet opp for så og så lenge siden. De aller fleste aborter oppstår i løpet av de 12 første ukene. Selvsagt finnes det alltid unntak som bekrefter regelen, men når du har nådd 12+6, så håper jeg du klarer å slappe av og nyte resten av svangerskapet.

 

Jeg har selv opplevd både SA og MA.( Men jeg har også født friske, herlige barn!!) Det er selvsagt en stor sorg når sånt skjer, men jeg synes kanskje det er vel mye fokus på det her inne på BiM. Folk har behov for å skrive av seg sorgen, mens alle som har det bra har mindre behov for å skrive.

PS, jeg er forresten bare en dag etter deg

[Anonym bruker]

Tusen takk for det dui skrev. Man leser så mye på nettet om mislykkede graviditeter at man skulle tro det nesten er like vanlig som å lykkes. Men som du sier "Folk har behov for å skrive av seg sorgen, mens alle som har det bra har mindre behov for å skrive."

 

Jeg prøver å tenke sånn jeg også,selv om mye bekymring ligger i bakhodet. Det sperrer meg litt for å glede meg over svangerskapet. Lurer på om jeg noen gang kommer til å føle meg tryggere?

 

Jeg er nå 13+5.