2 barn, 2 år, 2 fedre

[desember gutt + oktober tulle]

sitter nå her og føler meg som den hormonboma allerede er 14 fullgåtte uker idag og kjenner litt på følelsen at jeg faktisk begynner å glede meg til den lille kommer i midten av oktober. var ikke planlagt å bli gravid nå, vært samboer med kjæresten min nå i ett halvt års tis, og han tok det heldighvis bra og sa at han ville selvsagt beholde, men han skjønte at jeg vegra meg litt og sa oxo det at viss jeg bestemte meg for abort så kom han til å støtte meg, han sa oxo at han kunne ringe legen for meg å bestille time slik at jeg slapp dette selv.

 

vet ikke helt e, føler lissom nesten at det er litt flaut å få to unger på to år med 2 fedre samtidig som jeg fyller 20 i år =/ eller føler vell egentlig mest det at "hva kommer folk til å tenke" barnefar til eldstemann har null kontakt med han så sambo fungerer som "pappa" selvom vi prøver å unngå at han faktisk kaller han pappa ( kan bli litt forvirrende for knøttet viss bio pappa plutselig bestemmer seg for å blande seg igjen)

 

blei litt langt å rotete detta, men bare må få litt utblåsning for bekymringer osv, vet lissom bare ikke helt hva jeg skal syns enda, gleder meg på den ene sia, men ikke på den andre sia

[Jente2008,Jente2011]

skjønner godt hva du mener og tankegangen din! jeg følte/føler det slik selv. Eldste jenta mi blir 3 i september, nå er jeg gravid på nytt med en annen pappa, lille er ventet om 3 mnd, og jeg blir 20 om 2 mnd.. Men jeg har blitt enig med meg selv at folk får tenke hva de vil. Det er mine barn, og jeg elsker dem uendelig!

[desember gutt + oktober tulle]

godt det ikke bare er meg ihvertfall, jah snart tre jah da fikk du ho tidlig nok ihvertfall syns det er koselig å være ung mor jeg, tenker på alle de som er 35 + når de får første mann og skal orke alt spebarns slitet.

men fortsatt litt delte meninger fra dag til dag alt etter hvor mye hormoner jeg har her blir det 22 mnd mellomm de to så rekker nesten å bli to år ihvertfall da, og bf til eldstemann var igrunn ute av bilde allerede før jeg var 3 mnd på vei (mitt valg)

men fortsatt litt rart, men tenker som så at det er fort å angre viss e ikke hadde beholdt, men vet med erfaring at den man får angrer man aldri på uansett hvor slitsomt og tungt det hadde blitt til tider

[Jente2008,Jente2011]

Jepp, var ganske tidlig ute:) Hehe.. 22 mnd ja, det er jo kjempefint mellomrom mellom barna. Tenk så mye glede de får av hverandre Ja det er som du sier, en angrer aldri på barna en får:D