Skummelt å blø (uke 25)...

[Frøkna vårbarn 2014]

Litt seint i går kveld etter litt sengekos så begynte jeg å blø. Ikke sånn litt som jeg har opplevd før, dette var relativt mye (blod ser alltid mer ut enn det er) og det var friskt og rødt og litt slimete... usj.

 

Ettersom jeg kjente babyen i magen (etter et glass kald saft) og jeg ikke hadde vondt noe sted så tenkte jeg at jeg skulle legge meg og prøve å sove. Våknet noen timer senere og da fortsatte det å blø og det kom masse koagler og så relativt ekkelt ut. Ringte ABC klinikken og fikk snakke med en koselig jordmor som forsikret meg om at dette nok bare var et blodkar som var sprukket, men pga koagler og at det ikke hadde stoppet ennå så skulle jeg ringe tilbake om morgenen hvis jeg fortsatt blødde. Kl 5 var det fortsatt friskt blod og koagler og jeg hadde ikke sovet noe siden jeg våknet første gangen.

 

Heldigvis begynte det å stilne rundt kl 6.30 og fargen ble mer brunlig, som jo er et tegn på at det har stoppet. Ringte jobben og sa jeg ikke kom da jeg var fullstendig utslitt og la meg til å sove og våknet ikke før kl 12...

 

Det er godt kroppen ordner opp selv, jeg vet jo at den gjør det, men spesielt gøy var det ikke...

 

Og hvert spark nytes nå til det fulle, "hei hei lille venn, der er du jo"

[Alida*Englebarn]

Huff dette var full angst opplevelse og du er nok utslitt, det er ikke lett å være så redd. Håper du er roligere og har det bra nå:-) Det var nok skremmende med all det blodet.

 

Har merket at jeg har begynt å bli litt reddere igjen nå i uke 23. Våknet i natt med "håll" som man får når man løper for fort, smerter på venstre side, full angst her også, det er ikke lett å slappe av. Nå har det gitt seg og jeg kjenner også på de takknemlige sparkene. Etterpå bagatelliserer vi gjerne angsten, men den er fullt tilstede der og da og det er fortvilende når det skjer på natten:-o

[Frøkna vårbarn 2014]

Jeg var egentlig aldri veldig redd, jeg jobber som sykepleier og er vant til både det ene og det andre og tar ting relativt rolig. Men det er klart jeg ble litt engstelig. Hadde jeg ikke fått babyen til å sparke eller det hadde begynt å gjøre vondt hadde jeg nok fått mer hetta, men jeg ble jo likevel liggende og kjenne etter vondter og spark, og når jeg sovna innimellom så drømte jeg masse usammenhengende og slitsomme drømmer.

 

Jeg har vel vært litt "bortskjemt" i både dette og det andre svangerskapet og at bortsett fra de vanlige tingene som bekkenløsning, halsbrann og ligamentsmerter så har jeg ikke opplevd noe sånt som dette... men nå har jeg gjort det og, og det gikk jo helidgvis bra.