Jeg er ikke en glad gravid... (litt langt)

[Anonym bruker]

Jeg er over på 2. trimester og føler at det ikke er virkelighet det at jeg er gravid. Jeg har fått det bekreftet hos lege og sett baby på ultralyd, men jeg klarer ikke å tro på det.. Høres helt sjuk ut, jeg vet det , men jeg må bare dele tankene med noen. Har ei datter fra før av. Det svangerskapet var helt anderledels. Denne gangen er jeg sikker på at jeg mister og får ikke se babyen.(de gangene jeg klarer å innse at jeg er gravid) Vi er i en vanskelig situasjon helsemessig både jeg og mannen min. De siste 2 årene har det vært lite eller ingen forståelse blandt venner om vår begrensning pga helse, og vi har følt oss så sviktet at vi måtte flytte. Her vi bor nå har vi noen venner, men ikke helt nære som jeg skulle ønske.Jeg jobber ikke og har fått lav selvfølelse. Graviditeten kom brått på denne gangen og jeg skjønner ikke hvordan vi skal klare 2 unger. Jeg trykker bare unna at jeg er gravid. Føler meg emotionelt skadet eller alt som har skjedd siste to årene og sorg etter at mannen min, som tidligere var full av krutt, har mistet sin helse. Nå i påsken skal vi fortelle det til familie. Jeg gruer meg for jeg er ikke en glad gravid...

[Anonym bruker]

Uff, høres ut som om du trenger hjelp til å komme ut av denne depresjonen. Det virker som om du er inne i en sirkel basert på utelukkende negative tanker. Ville søkt hjelp hos evnt helsesøster eller legen, som kan henvise deg videre til en psykolog. Kanskje helsesøster kan komme med forslag til sosiale samlinger du kan være med på? Kan også være at helsesøster kan foreslå en grei ordning for dere med tanke på avlastning o.l, når den lille kommer?

 

Du må iallefall få hjelp og trening i å styre unna de negative tankene så langt det lar seg gjøre.

[Anonym bruker]

slet med ala samme problem som deg, men da mest pga at jeg vet at jeg ble alene og var og er mye syk.

 

er i 3. trimester, og har begynt og glede meg

 

så det kan snu seg etterhvert

[Anonym bruker]

Søk hjelp, psykolog, jordmord, helsesøster.... finn noen som du klarer og åpne deg for og begynn og sorter tankene dine.

 

Har selv gått et tøft svangerskap med en samboer som da var psykisk veldig syk og det er tungt og kjennes veldig ensomt til tider. Jeg fikk veldig god hjelp i en psykolog som backet meg opp og hjalp meg og se det positive i hverdagen.

 

Du sier også at du ikke jobber og har lav selvfølelse. Nå vet jeg ikke hva du slite med men kanskje du kan se om det finnes noen tilbud for gravide der du bor? Selv om det kanskje ikke er super spenene så hadde du fått møtt andre på fritiden og kanskje funnet noen nye venner?

 

Lykke til