Gå til innhold

Jeg og mannen kommer fra verdens mest forskjellige familier. Det begynner å bli litt slitsomt.


Anbefalte innlegg

Kom sammen i begynnelsen av 20-årene og da er man mest styrt av venner og miljøet rundt seg.

 

Men så har jeg en teori om at man som voksen stadig vil ligne mer og mer på foreldrene sine og sette det du ble opplært til som viktig.

 

Og det stemmer iallefall for oss. Nå har vi holdt sammen i 11 år. Og det eneste min og hans familie har til felles er luften de puster i :-/

En ting er forskjellig interesser og smak.

Men hva som er ekte verdier er tyngst.

 

Andre som opplever det slik?

Fortsetter under...

Ja vi har det også slik. Vi har vert bevisste på det hele tiden, og jobbet oss nærmere hverandre. Da vi etter noen år følte oss tryggere på at vi hadde funnet vår familiestruktur så fikk vi barn. Det har vert kjempeutfordrende, og vi har kranglet vår del. Men vi har lært en del på veien også =)

ja, sånn har vi det her også. Jeg og samboer hadde masse felles interesser da vi traff hverandre for syv år siden, var ganske like på de fleste områder, men nå ligner han mer og mer på pappan sin, og det er ikke et godt tegn! Han er rett og slett ingen god mann. Denne utviklingen skremmer meg, og jeg har flere enn en gang lurt på om jeg skal dra min vei...

Jeg og mannen kommer fra totalt forskjellige forhold. Han er vokst opp som en av 17 barn i en liten konservativ muslimsk bygd, mens jeg er enebarn fra Frogner, foreldrene mine er lege og advokat, mens foreldrene til min mann er analfabeter. Jeg har universitetsutdannelse, mens mannen min har 4 års grunnskole. I tillegg til dette har vi jo vokst opp med totalt forskjellige grunnsyn når det kommer til så mangt i livet, barneoppdragelse, kvinnesyn, sykdomsbehandling osv

Vi har holdt sammen i 12 år nå, å ting funker bedre og bedre. Men tror det kommer av at kontrastene mellom oss var så store at vi var veldig bevist på det

Annonse

Sånn har vi det og.

Min familie er jordnær og miljøbevisst.

Har aldri ønsket å ha bedre ting enn andre eller bli rike.

Vi er opplært til å ta vare på naturen og gått mye i skog og fjell med niste.

 

Min mann er vokst opp med å vri til seg kroner fra barns ben. ALDRI betal mer enn du må, helst mindre. Miljøet, who cares.. Veldig viktig å se rikere ut enn andre. Terassen pusser vi opp med å betale russere 40 kroner i timen. Og hadde det blitt solgt Lambi toalettpapir med gull-trykk hadde de tørket seg med det. I det minste når det kom gjester.

Og naturen er kun ok som praktfull utsikt fra et fet båt, stort hus eller dyr hytte.

Og hva er niste for faen? Vi går på restaurant!

Kjenner meg igjen, ja...

Mine foreldre har høy utdannelse, reiser mye og er godt orientert om verden omkring oss. Jeg er opplært til at kompliserte saker alltid har flere sider og at man skal respektere at folk tar ulike valg. Svigers har ingen utdannelse, leser aldri bøker og ser kun headlines på TV2-nyhetene. De reiser forsåvidt også endel, men kun på charterturer til et sted man får kjøpt VG... I deres verden finnes bare en sannhet, nemlig hennes og alle som gjør ting på en annen måte enn hun ville har gjort er idioter.

 

Mannen min har heldigvis fallt langt fra stammen, har tatt utdannelse og er langt over gjennomsnitlig interessert i å diskutere kompliserte ting. Men han har lett for å se ting bare fra sitt eget ståsted (enten det gjelder Palestinakonflikten eller hva som er normal oppførsel) og jeg er helt klart langt smartere enn han (det er ikke selvskryt, men noe jeg har innsett med et lite sukk).

 

Jeg har iblant ønsket at vi hadde likere bakgrunn og at det var et feiltrinn å få barn med han. Samtidig er vi svært enige om de viktige tingene - som barneoppdragelse, fordeling av husarbeid, økonomi og livssyn. Vi har også nærmet oss hverandre på mange områder.

 

For våre barn tror jeg det er sunt at vi har ulik bakgrunn - det gir større rom for hvordan de kan leve sine liv. For eksempel vet jeg at jeg aller helst ønsker at de skal ta høyere utdannelse, mens pappan vil gi dem akkurat like mye anerkjennelse om de velger yrkesfag. Det er jeg glad for!

Mannen og jeg kommer fra ganske like familier, forskjellen er at jeg har flere søsken enn han har, ellers så har vi begge had et tettere forhold til besteforeldrene våre enn mange andre, foreldrene våre er jevngamle, begge kommer fra den økonomiske middelklassen der foreldrene våre hadde noen trange år mens vi var små, men fikk betydelig bedre økonomi med årene. Selv ligger vi langt forran våre foreldre økonomisk enn de var i vår alder, trolig fordi vi er oppdratt til et moderat og fornuftig forbruk. Vi har det samme verdigrunnlaget, foreldrene våre er fortsatt gift og vi har ikke halvsøsken noen av oss. Jeg tror dette er et svært godt grunnlag for oss og for barnas framtid.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...