Er det plutselig ikke lov å tenke på seg selv?

[Anonym bruker]

Ser i de fleste gravid-bøker at siste ukene av svangerskapet skal en slappe av, sove når en kan og ikke gjøre unødvendige siste-liten-ting.

Rett og slett være litt egoistisk.

 

Skal ærlig innrømme at det er akkurat det jeg gjør.

Møter forståelse fra mange når jeg sier nei til besøk, til kafèturer osv.

Men mange igjen blir sure og kommer med kommentarer som ""herregud da, du er gravid, ikke syk".

 

Hva faen?

Jeg spør så klart hvordan det går med venner osv. Men er det så vanskelig for andre å respektere at man har andre ting å tenke på enn hvem som drakk seg mest dritings på festen venninna var på forrige helg, farge på sokkene vedkommende har den dagen osv?

Skuffene mine er fulle av litt andre ting enn som så om dagene.. )

[Anonym bruker]

Om man slutter å interessere seg for hva venner og familie driver med eller vil snakke om, uansett hvor trivielt det måtte være, så vil man nok til slutt ende opp alene.

 

[Anonym bruker]

Er ikke snakk om å slutt å interessere seg, er snakk om å prioritere.

 

Enig med HI, virker nesten som et nederlag om man vil ta hensyn til seg selv.

[Anonym bruker]

Hmm, for min del er de å tenke på seg selv nettopp å komme seg ut å få litt frisk luft i nesen. Jeg er ikke supersosial, men møter venninner kanskje 3 ganger i uka, og det er jo bare snakk om to-tre timer hver gang! Og det hjelper mye på humøret. Hadde jeg låst meg inne, hadde jeg nok blitt depressiv... Men, jeg går etter dagsform og humør da, så jeg planlegger ikke så lenge i forveien.

 

Dessuten så synes jeg det er viktig å ta seg tid til venninnene mine nå ettersom det nok blir mye mindre tid til dem når babyen har kommet

 

Jeg kjenner meg igjen i det du sier om at du har andre ting å tenke på enn fyllahistorier og sånn, men er det verdt å droppe vennene dine for det om? Du kan jo pjatte i vei om det du vil Og prøv å snakk om det du trenger å snakke om - hvor spent du er til den lille kommer osv

[Anonym bruker]

Skjønner det, men når man prioriterer bort venner så kan man ikke regne med at de står parat den dagen man trenger dem.

Vennskap er ikke en enveiskjørt gate.

[Anonym bruker]

Nå er jeg tredjegangs og har lært meg å gi blaffen.

Jeg er med på det jeg orker, resten takker jeg pent nei til. Var på en fest med kollageaer her for litt siden, og brukte halvannen dag å komme meg på (jeg er sykemeldt og veldig dårlig). Det er det ikke verdt med en 4 åring i hus;)

 

Ta hensyn til deg selv du! Det betyr ikke at du ikke bryr deg om de andre. Det må de bare forstå.

[Anonym bruker]

Jeg må ha noen flotte venner. Jeg har aldri vært typen som er uber-gravid, jeg vil tone det hele litt ned. Men har bekkenløsning og er sliten, trøtt og sover dårlig. Og mine venner kommer å besøker meg og forstår at jeg er sliten. Og jeg kan si: "Nå må jeg gå å legge meg, takk for at dere kom"

 

Og jeg lever kanskje litt gjennom mine venniner nå jeg da. Elsker å høre om fester og hvem som rota med hvem. Det er jo en helt annen verden enn min egen.

 

 

Skal gravide sitte i sin egen rugetilstand? Nei takk

[Anonym bruker]

at du trenger å slappe av er en ting og det er i å forseg greit. orker manikke så orker man ikke. men slutt aldri å interesere deg for dine venners liv. du vil jo at de skal interesere seg for ditt liv ikke sant.

 

forklar at du er sliten og at du må hvile men lov å ta kontakt om du orker mere en dag og da kan du komme deg litt ut du må jo ikke ligge å hvile hele tiden. det er godt å komme ut og slarve litt innimellom også når man er gravid. etter fødsel kommer det en periode hvor du savner det veldig.

 

man skal altid ta vare på sine vennskap. men graviditet fåår de fleste av oss inn i denne gravid boblen og vi blir gjerne veldig opptatt av magen og forberedelsene til fødselen. det er normalt og hadde du veninner i som også var grvide hadde dere vert opptatt av deres felles erfaringer rundt dette. men jeg ser på det du skriver at du nok har veninner som ikke har barn eller er gravide og det er jo altid litt anderledes det er vanskelig for dem å forstå deg og ditt når di ikke har erfaring fra akkurat dette. det di ser er at du er i denne boblen og de står utenfor de ser at du er uinteresert i det dere hadde felles før. ingen har feil men dere sklir litt i ulike rettninger det betyr ikke at man ikke kan være venner men at dere en periode må anstrenge dere litt mer.

 

svar heller nei jeg er ikke syk men jeg er gravid og sliten og ønsker å ta hensyn til de signalene kroppen min gir meg. ingen går unødig ekstra på verkene ben om de ikke trenger det.

 

noen er spreke som bare det når de er gravide mens andre får diverse plager. slik er det bare.

[Anonym bruker]

Jeg var supersosial i liten stund før fødselen. Var sammen med masse venner og fant på mye gøy. Hadde nettopp vært i utlandet en stund, så hadde behov for å ta opp litt sosialkontakt med gamle venner når jeg kom hjem. To-tre uker før termin, derimot, trakk jeg meg helt tilbake. Piffen gikk ut og jeg orket ikke være sosial, bare redebygge og roe ned. Alle viste full forståelse for det med meg.

[Anonym bruker]

Det er rart med det, man blir kåret til verdens dårligste mor om man ikke lytter til - og følger - alle råd som står i ymse svangerskapbøker og som kommer fra helsemyndighetene. Men hvis man følger rådet om å ta vare på seg selv og slappe av i slutten av svangerskapet, DA er man plutselig egoistisk og fortjener ikke å ha venner?

 

Seriøst, de vennene som ikke har forståelse for at man trekker seg litt tilbake de siste ukene før fødselen er virkelig ikke verdt en pøkk. Heldigvis har jeg voksne venner som viser full forståelse for dette. I stedet for å sutre og si at jeg ikke er interessert i livet deres, gir de meg beskjed om at "vi er her når du trenger oss, nå skal du ta vare på deg selv!" Kanskje jeg bare er veldig heldig med vennene mine?

 

Jeg er DRITSLITEN nå på slutten. Med bekkenløsning, lav blodprosent og en spinnvill 2-åring er det ikke snakk om at jeg prioriterer siste rest av energi på å være sosial. Jordmor er også veldig nøye med å presisere for meg hvor viktig det er at jeg hviler nå før siste innspurt. Forrige fødsel var lang og komplisert, og jordmor sa at dette er typisk for fødsler der mor er sliten. Kroppen orker ikke allikevel og trenger hjelp.

Men jeg burde kanskje drite i meg selv og mine behov og tilfredsstille alle rundt meg i stedet, sånn som det er så søtt og kledelig at vi kvinner gjør?

 

Og dere som skriver at dere får energi av å være sosiale og ikke orker å isolere dere inne: Det er jo ikke dere Hi mener i innlegget sitt da. Ingen som mener at man ikke skal få LOV til å være sosial på slutten av svangerskapet, Hi mener at man bør få velge BORT det å være sosial uten å bli kalt egoistisk av den grunn.