De trodde det var en april-spøk da jeg fortalte at jeg var gravid!

[Anonym bruker]

Hei jenter.

Vil bare fortelle om opplevelsen vi fikk da vi fortalte til familien at vi ventet barn nr. 3. Ingen trodde oss!! noen sa faktisk at de trodde det var en forsinket april-spøk. Jeg er 40 år og min mann 41 år, så vi er jo ikke 25-åringer akkurat, men det må da være lov å få barn så lenge mann selv ønsker det. flere begynte å snakke om at vi ville bli gamle foreldre, og at det var altfor lang alderforskjell mellom de to andre ungene vi har, som vil være 9 og 14 år når terminen er der. Blir litt irritert ja når andre skal ha meinger om alt. Svigermor derimot tok nyheten med stor glede og har alt begynt å strikke barneklær. Det første hun sa var at hun gledde seg til å kjenne den deilige lukten av nyfødde. Må innrømme at det satte en liten demper for gleden vår med endelig å bli foreldre igjen (vi har forsøkt i 5-6 år å få nr.3). Kanskje vi er for gamle? Ungene våre gleder seg iallefall til å få en liten søster eller bror (helst en bror sier de..) og det gjør vi også. Andre "litt voksne"som har opplevd noe lignende fra famile og venner?

[Anonym bruker]

Hei:-) Først vil jeg si gratulerer med graviditeten:-)

Kjenner meg igjen i det du sier, alle skal mene noe og mange tar seg den frihet å poengtere alder. Jeg har hørt "tenk hvor gammel du er når barnet blir konfirmert" og "jeg hadde ikke orket en småbarnsperiode til" og "nå som du skulle tenkt på deg selv". Som om de sier at livet går fra meg, at jeg kommer til å få et dårligere liv og at du unner deg selv så vondt.

Min far spurte meg om det var for sent med abort, min søster sa hun ikke hadde orket det livet, en venn sa nå finner du deg aldri en mann.

Jeg og barnets far har ikke bestemt oss for hverandre ennå, forholdet var så nytt da vi ble gravid, derfor kan jeg risikere å bli alene, men venner er vi:-) Folk kan finne på å kommentere mitt valg som om jeg nå i uke 23 har valg om å snu:-o Kjenner at jeg blir oppgitt noen ganger, men heldigvis hjelper det å oppsøke positive venner rundt meg og holde meg unna de andre, ja det er familien som er verst med kommentarene sine. Jeg snur alltid kommentarene deres uten å komme i forsvar, bli sur eller fornærmet. Feks "Dette hadde ikke jeg orket", jeg svarer "så bra at du ikke er i min situasjon", eller "Da jeg var 40 år tok jeg abort", jeg svarer "da tok du det rette valget for deg selv den gangen, og slipper et barn nå".

Hva skal man svare på så direkte kommentarer?

Til min venn som sa jeg aldri kom til å få ny mann ed et lite barn rundt meg svarte jeg at det finnes så mange "modne" menn som har dummet seg ut med for unge damer og fått barn, så det var jeg ikke bekymret for:-)

Men fra spøk til alvor- Dette dreier seg ikke om "de andre", det dreier seg om dere og deres valg:-) Vi trenger ikke høre på andre i denne saken. Stol på deg selv og finn alt det positive rundt dette:-) Gled deg, se på baby klær, oppsøk baby butikker og kjenn hvor godt det gjør deg:-)

[Anonym bruker]

Prøv og ikke la det gå innpå deg Hi.

Selv er jeg 25 år, men jeg har en lillebror som er 14 år yngre enn meg. Når han ble født var min far 40 år og min stemor 41. Han har hatt en god oppvekst hittil. Foreldrene mine følger han opp på alle måter, og han virker ikke påvirket av far og mor sin alder. Det er hva enn innstiller seg på.

Lykke til dette går nok kjempe bra !