når barnet ditt begynte i barnehage....hva var du redd for da?

[Anonym bruker]

for at barnet skulle slå seg?putte noe i munnen?osv osv...?:)skrike etter mamma?

[hit og dit]

Ikke bli inkludert i leken

[Gjest Tutt1-2-3!]

ikke noe...

Stort sett alt som kan skje i barnehagen, kan skje hjemme også... Og om man skal gå å være redd for noe hele tiden, må tilværelsen bli slitsom!

[Anonym bruker]

Ikke bli inkludert var nok min verste frykt også

Det gikk heldigvis bra:)

[Anonym bruker]

Min begynte når han var nesten 15 måneder. Jeg var redd for at han skulle mistrives. Men egentlig var jeg ikke så bekymret for jeg følte på meg at det skulle gå bra, og at han og jeg ville ha godt av det. Jeg fikk rett

[Anonym bruker]

At h*n ikke blir inkuldert av de andra barna og/eller at de ansatte skal mislike barnet mitt og derfor behandler det på en dårligere måte enn de andre barna.

 

Har sett og opplevd det at de ansatte gir mindre oppmerksomhet og er stygge med barna, ikke direkte slår, men trøst og kos gir dem fks ikke dersom barnet har slått seg.

[Anonym bruker]

Jeg var redd 1-åringen skulle spise opp hele sandkassa samt alle småstein han fant. Selv måtte jeg passe på han som en hauk når han var ute, alt gikk i munnen, og jeg trodde aldri livet at personalet skulle klare å følge opp dette. Var endel sand i bleia, ja, men han overlevde det også:-)

 

Nå når ungene er større, så er jeg mere redd for at de ikke skal ha noen å leke med, falle utenfor lek.

 

Men sannelig er jeg ikke så redd for noe egentlig. Jeg leverer, og går på jobb og ofrer ikke barnehagen en tanke før henting. Føler meg veldig trygg egentlig. Hadde vært vondt hvis jeg skulle gått rundt og bekymret meg, da tror jeg bare jeg måtte ha sluttet å jobbe.

[Ranveig R]

Kva ein er redd for ved barnehagestart avhenger nødvendigvis veldig av kor gamalt barnet er når det begynner.

 

Då eldste begynte (då knapt 4 år) var eg redd for at han skulle bli utanfor pga dårleg syn (hadde akkurat begynt med briller) og at dei andre ungane skulle plage han fordi han må bruke lapp på eine auget. Bekymringa var ubegrunna, briller/lapp har ikkje vore eit problem i det heile tatt. Spør ungane, forklarar guten berre at han må ha lapp for å trene det eine auget sitt som ikkje ser så godt.

 

Då lille begynte (eit par mnd unna tre år) var eg redd for at ho skulle få eitt av dei voldsomme skrikeanfalla sine, der ho hylte og var heilt vekke utan at vi kunne få kontakt. Ho hadde dessverre nokre av dei i innkjøringsperioden (som og var ganske vanskeleg sånn sett bort ifrå anfall), men etter nokre månader gjekk det heldigvis veldig bra. No kallar dei ho berre vesle solstråle eller smiley.