Gå til innhold

Trenger sårt hjelp...Vær så snill!!


Anbefalte innlegg

Vår 4 åring er et trassetroll/skriketroll uten dimensjoner!!

Så mange middager/kvelder ender i hyl og skrik og ekstrem sutring, og det er i ferd med å ta knekken på forholdet mellom meg og faren. Vi blir sååå slitne av dette, og begynner å krangle vi også.

 

Har prøvd så mye...

Handlinger, samtaler, avtaler, strategier m.m.

 

Ser ikke ut som det bedrer seg. :-(

 

Noen som opplever det samme?

Hva gjør dere?

 

 

Fortsetter under...

Ignorering av trass og skriking. Og da mener jeg virkelig ingorering. MEN... med en gang ungen snur humøret og henvender seg til dere på en normal måte, så lat som om ingenting har hendt og opptre slik dere vil det skal være - høflig og imøtekommende.

 

Anbefaler boken "De utrolige årene" av Webster- Stratton :) Kurset, også, om det er tilgjengelig for dere.

Annonse

Det må du bare drite i(hva naboene tenker). Slår og sparker barnet, så griper du arm eller fot, og sier klart og kort ifra at slik oppførsel tåles ikke!!!. ...Så overser du igjen, helt til du får akseptabel oppførsel fra barnet.

 

Å ignorere er ikke så lett og enkelt som det høres ut. Det MÅ gjøres riktig, ellers er vitsen borte.

 

Å prøve å ignorere er tull. Enten gjør du det, eller så lar du være(om du ikke vet helt hvordan).

Føler med deg, HI! Vi hadde det sånn før, men ting har roet seg litt nå når hun er eldre (seks år). Mener den fire- til femårsperioden var verst, og det er ikke så veldig mange måneder siden vi fikk et lettere liv. Når det sto på som verst var vi foreldre helt utslitt, jeg husker jeg grudde meg til å komme hjem eller hente henne i barnehagen. Prøvde det vi kunne, men tror i hovedsak hun har roet seg fordi hun er eldre, ikke pga noe vi gjorde. Sikkert en god blanding, men uansett vanskelig å forsøke å komme med råd. Vi fikk god hjelp fra helsestasjonen, så kan anbefale å begynne der.

 

Vil gjerne at du andre anonym skal forklare nøyaktig hvordan korrekt ignorering skal gjennomføres, for følte aldri vi fikk helt taket på det.

Hvis jeg f.eks bare fortsatte med middagslagingen stilte hun seg foran meg og skrek og skrek. Huff, glad det er lettere nå!

Jeg har flere barn og føler de andre er langt lettere å avlede, pluss at de har en helt annen respekt for autoriteter. (Jenta kunne være kjempefrekk med andre voksne, jeg ble både kjempeflau og sjokkert)

Men alt er altså mye bedre nå, håper det kan være til trøst..

20:47:

 

Takk for et innlegg med håp!! :-D

 

Håper dette snart endrer seg, for det tærer veldig på...

 

I går ble det en demper på en familiebursdag da han fikk sinneutbrudd før middag. Så kjedelig for alle sammen...

 

HI

Når man ignorerer er det viktig å fortsette med AKKURAT det en holdt på med da atferden startet. snakker man med noen, fortsetter man å snakke på akkurat samme måten med denne personen. Skreller man poteter, så fortsetter man bare med det, uten å gi noen form for oppmerksomhet til barnet. Ser det kan være litt problematisk hvis barnet steller seg rett foran en...men om kanskje man bare må flytte seg for å rydde noe i skapet for eksempel, eller noe som er naturlig i den settingen du er i akkurat da? Det kan være tøft de første gangene, og man vil mest sannsynlig oppleve en økning i atferden før den får en nedgang. Så en må være tålmodig :)

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...