En frustrert gravid trenger råd..

[Mamma`n til A]

Hei dere! Jeg trenger sårt noen synspunkter fra andre.

 

Jeg, min samboer og vår sønn flyttet nylig til et nytt sted (pga. jobben til samboer). Vi kjenner INGEN, og jeg har ikke fått meg noe jobb. 80 mil unna familen. Samboer jobber turnus, trener på helsestudio og er fotballtrener ved siden av. I tillegg jobber han mye overtid. Jeg har vert og er mye plaget av ekstrem trøtthet, bihulebetennelse og hodepine sålangt i svangerskapet. Derfor er det ikke så lett i ta seg av min sønn og i tillegg klare å komme seg ut å bli kjent med folk.

 

Nå har min samboer bestemt seg for at han skal jobbe HELE påsken, også hele helgen 22.124. April. Uka etter har han bestemt seg for å dra på Oslo tur med gutta. Helga etter skal han på motorsykkeltur med gutta og helgen etter det er det jobb igjen. Jeg sitter alene hjemme med min sønn, HVER dag. Jeg vil jo gjerne at sambo skal ha det bra og være med venner osv, men jeg reagerer litt her. Har jeg grunn til det? Eller er det bare hormonene som løper løpsk? Sukk..

[gulda]

Er du gal? Han må våkne litt opp og se at han ikke kan ha i pose og sekk: både ungkarsliv og familieliv! Er det en ting pappa angrer på, så er det at det tok all for lang tid før han innså at det å ha en familie også forpliktet. Mens mamma tok seg av hus og barn, fartet han med kamerater som før. Han har innsett hvor egoistisk og dum han var -han bare så det ikke da.

 

Min mann trengte et halvt år på seg etter vi fikk baby til å skjønne at han ikke lenger kunne få med seg alt av fotball, både på TV, stadion og å spille selv. Han så at hadde han valgt å få familie, så måtte han også prioritere oss. Det var deilig!!!

 

Så dette hadde jeg tatt opp, altså! Nå er ikke jeg den som har vært redd for å ta opp ting, da.. | Klart en skal få lov til å ha litt fritid med venner, men dette er noe man gjerne kan bestemme sammen når man er familie. Og så er det vel slik at begge har lik rett på fritid..? Jeg skjønner veldig godt at du trenger samboeren din, at du trenger å ha ham til stede. Så hormoner eller ikke, det høres ut som om samboeren din ikke helt ser hvor tungt det blir for deg å være alene mens han er fullt opptatt med andre ting. Ta det opp på en fin måte.

 

Lykke til!