Hjelp! Ang legging og mammahjertet...

[Gajsa]

Vi har aldri hatt noen problemer med leggingen til lillemor på 9 mndr. Hun har alltid vært blid og fornøyd, og glad for å legge seg. Jeg har alltid vært opptatt av at legging og soving skal være noe positivt og trygt. Vi har alltid sittet sammen med henne til hun sovner, noen ganger i 5 minutter, andre ganger i ett kvarter, men det er lenge i fht henne. For andre gang har vi nå planlagt avvenning av pupp på natt, første ble ødelagt pga sykdom. Av erfaring vet vi at hun ikke får sove igjen med kun vann og ikke pupp, og jeg har sittet inne hos henne i opptil tre timer på natta, mens hun har prøvd å sove. Det er jo utrolig slitsomt.. I forbindelse med ny nattavvenning, ba jeg om litt tips og råd her inne, trenger motivasjon for å starte påan igjen. Jeg fikk masse gode tips, og ei rådet meg til å kutte ut å sitte med henne til hun sovnet, vi gjorde bare oss selv en bjørnetjeneste, selv hadde hun ei venninne som måtte sitte med begge ungene som nå var 3 og 5 år gamle.

Så til poenget da... Jeg tenkte at dette var en god ide, venne henne av med dette først, deretter ta nattavvenningen, så slapp vi sitte der inne så lenge på natta, da lærte hun å sovne alene. Nå har vi holdt på i snart ei uke, og det river og sliter i mammahjertet. HUn hyler i en time, det har ikke blitt bedre for hver dag. Jeg går inn og ut med jevne mellomrom, hun blir helt hysterisk bare jeg beveger på meg når jeg er hos henne, livredd for at jeg skal gå. Hun er svett, full av tårer, og sovner aldri alene, sovner alltid av utmattelse en av gangene jeg er inne hos henne. Jeg sier det til samboer kveld etter kveld at dette er ikke rett, jeg synes ikke vi skal snu den positive opplevelsen som hun har hatt med legging til noe negativt. Han er enig med meg, men sier det blir opp til meg å avgjøre. Jeg tror ikke jeg klarer mer, jeg prøver å finne på alt mulig for å "stenge ute" mens det pågår. Igår vasket jeg kjøkkengulv, stuegulv, ganggulv, badet OG hang opp klær på en time, samtidig som jeg gikk inn til henne med jevne mellomrom. Når hun endelig var sovnet, falt jeg om i sofaen og tok til tårene, for jeg synes så synd på henne!!

Hva mener dere? Hvordan leggerutiner har dere?

Det er så mange meninger rundt dette, men det er jo ingenting som er rett eller galt i mine øyne, så lenge det funker for oss, så må det vel være greit at vi gjør som vi har gjort?! Var på barseltreff på helsestasjonen igår, og nevnte dette for helsesøster, fikk bare til svar at jeg ikke måtte gi meg, men jeg tror jaggu meg jeg gir meg, det gjør alt for vondt i mammahjertet dette...

[Gajsa]

Det skal også sies at hun har blitt mye vanskeligere på natta etter dette. Hun er livredd for å bli forlatt, tidligere ga jeg henne pupp, la henne ned, så sovnet hun. Nå ligger hun på vakt, og hver gang jeg prøver å liste meg ut, begynner hun å gråte, og hun skvetter ofte til og åpner øynene for å sjekke at jeg er der.. Sukk.... Så nettene har altså også blitt mer slitsomme etter dette...

[mammaigjen!!]

Jeg synes du skal følge mammahjertet ditt jeg! Jeg tror at om du sitter med henne nå når hun er liten, så betyr ikke det at du må gjøre det når hun er fire, fem år. Det vil gå seg til etterhvert, og gradvis vil hun lære seg og sovne alene på rommet.

 

Min gutt på 6 mnd kan sutre litt før han sovner seg og da går jeg inn med jamne mellomrom og gir han tutten. Men viss han begynner å gråte skikkelig, da sitter jeg hos han - for det tåler heller ikke mitt mammahjerte:)

 

Min mening: sutring; ok - hjerteskjærende gråt; nei!

 

 

[❁mamma til thea emine❁]

Jeg er enig med mammaigjen!! Man skal alltid følge mammahjerte, å gjør det man selv føler er rett,og ikke på råd som ikke fungerer. Kan jo selvfølgelig prøve råd,men slutt etter ei uke med prøving ihvertfall...

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Jeg synes også at du skal følge mammahjertet ditt, og tenker på samme måten selv- at det å måtte skrike seg i søvn ikke er noen god metode for å skape trygghet og positive følelser omkring legging og nattesøvn, nei snarere tvert imot.

 

Hvis du vil ha en "faglig" begrunnelse for å droppe slike skrikekurer, kan du f.eks se på denne;

 

Helsenett anbefaler å ikke benytte Ferber-metoden på barn under 1 år. Grunnen er at barna i denne aldersgruppen kan tro at foreldrene er borte for alltid når de forlater rommet. Forståelsen av at de eksisterer også når de ikke er til stede (såkalt objekt-konstans) utvikles mot slutten av de første leveåret. De nevnte metodene kan derimot være aktuell ved litt eldre barn.

 

http://www.helsenett.no/index.php?option=com_content&task=view&id=15388&Itemid=97

 

 

Hvis du vil ha en mer barnevennlig søvntreningsmetode, der baby slipper å måtte gråte seg i søvn, kan du f.eks lese mer her;

 

http://www.sovlillebaby.com/soevntrening.htm

 

 

Eller du kan gjøre som vi gjør med våre barn; sitte inne med dem til de sovner om kvelden, og se på det som en koselig avslutning på dagen, uten skrik og store protester. Vi har nå en 2,5 åring som elsker sengen sin, som føler seg trygg der og som frivillig spør om å få gå og legge seg om kvelden, så jeg ser absolutt ikke på det som en bjørnetjeneste jeg ihvertfall, spesielt ikke siden leggingen som regel er unnagjort på få minutter=)

 

 

[skinnfilla]

Ingen små burde gråte seg i søvn! Får helt vondt av å tenke på alle de små som gjør det. Så glad for at jeg og mannen er på samme side når det gjelder dette.

i dag skal lillmor på 8mnd flyttes inn på sitt rom og sove i seng .Har brukt vogna lenge da hun våkner og er urolig hele tida.

Men jeg kommer til å være der inne og " riste rompa/dunke bleia" til hun sovner.Har slutta og trille vogn og bare brukt riste/dunke metoden som ned trapping siste ukene.

Belager meg på endel løping opp og ned i kveldene fremover men så får være.

Husk at de er bare små en veldig liten del av livet.

[Gajsa]

Tusen takk for gode, kloke svar. Det var akkurat slike svar jeg ønsket, en slags bekreftelse på det jeg selv tenker om saken...Det begynner å irritere meg kraftig at "ekspertene" mener en ting, og da er det bare sånn det skal være. Som i går på Helsestasjonen; Vi tok runden, og alle sa hvordan det gikk med legging oa. Helsesøster spurte hver enkelt om de tok de opp i deres seng ila natten. Jeg måtte svare som sant er, at når lillemor våkner i 4,5 tiden på morgenen, så ja, da tar jeg henne over, og vi mollkoser oss. Begge sover godt, om jeg ikke skulle tatt henne over, hadde morgenen startet da. Helsesøster svarte "Ja, det er akkurat det de vil, og dere gir etter, da vet de det til neste gang", som om de små er noen utspekulerte krapyl.. Jeg måtte si til henne, litt irritert, at hva gjør det vel om vi tar de over, vi koser oss jo alle sammen, og både jeg og mannen min elsker å våkne til det blide ansiktet til jenta vår, og hun elsker sikkert også å våkne med oss. Så lenge det ikke er noe problem for noen av oss, hva gjør det da, hvorfor er det så viktig for dere? Hun ble nok tatt litt på sengen, for jeg fikk aldri noe svar tilbake, men jeg fikk ihvertfall sagt min mening...

 

Da er det tilbake til glad og lykkelig legging, jeg gleder meg:) Så blir det slutt på gråtingen, både på dattera og mora;)

(det tar sikkert noen dager før lillemor skjønner at jeg ikke skal forlate henne..)

[skinnfilla]

Godt å høre, viktig å følge hjertet sitt;)

klem til deg og snuppa di

[Gajsa]

Tusen takk for det, klem tilbake til dere:)

[Gajsa]

Nå er lillemor lagt og mammahjertet på plass igjen, det vil si hun klarte (atter en gang) å smelte det også<3

Jeg så panikken i øynene da jeg la henne ned, men hun forstod fort at jeg ble værende, og snudde ryggen til for å sove. Etter ca 5 min snudde hun seg mot meg og smilte et takknemlig smil, før hun snudde seg igjen og sovnet..Smelt..

Takk for gode tilbakemeldinger, nå er alt som det skal være:)

[skinnfilla]

åååååå så skjønn;) tenker mamman og får sove godt i natt...

Likte forresten godt at du stilte helsesøster til veggs>

[*ulvemor*]

Noen ganger mangler det virkelig en "liker"-knapp på det forumet her :)

[Gajsa]

Hehe, "liker":)) Det har faktisk jeg også tenkt på)

Sov godt ja, men lillemor våknet tre ganger og var redd jeg skulle forlate før hun sovnet, så hun hadde vanskelig for å sovne igjen, men gikk bra til slutt:)

Helsesøstra er ei eldre dame som prater masse tull, synes det ofte skinner igjennom at hun ikke kan det hun snakker om. Hun snakker forresten mest om sine egne barnebarn.. Og er mest opptatt av at ting skal skje etter boka- som hun antakelig leste i 1976...