Har såå lyst å ta min kjæres navn, men... (dilemma)

[Anonym bruker]

Jeg tror dette med etternavn er en av de tingene som får alt for mye fokus i nyfamilien. Jeg kan ikke se at det skal spille så stor rolle.

Jeg heter ikke det samme som mine barn, og det funker helt greit, jeg er fremdeles mammaen deres av den grunn.

Tror nok det er helt andre ting som spiller en rolle for om man finner seg hjemme i ny familien eller ikke, om man føler seg inkludert eller ei.

Men om det er avstand kan man jo bruke dette som et tiltak for å få større avstand.

[Anonym bruker]

Jeg ville hett det samme som min mor

[Anonym bruker]

HI her med svar til dere to siste.

 

Dere tenker likt som meg.. Jeg føler selv det vil ha lite å si for henne. Hun blir 110% inkludert som ett familiemedlem, noe hun er. Både samboer og selvfølgelig jeg er glad i henne på lik linje som sin lillebror, vi er en komplett familie og ingen av oss tenker over egentlig at ikke hun også er begges barn. Hadde ikke datteren min hatt det bra i nyfamilien, ville jeg avbrutt forholdet med mannen jeg elsker. Jeg hadde min datter først, og hun kommer alltid først, uansett! (på lik linje som lillebror selvfølgelig). Heldigvis slipper jeg å tenke over dette. Vi har ett "perfekt" familieliv hvor alle er inkluderende og glad i alle.

 

Ville bare oppklare dette. Slik at ingen skulle tro hun var ett "stakkars barn".

 

Kan fremdeles ta imot synspunkt. Greit å høre hva folket mener:)

 

Ingen vits i å foreslå alle skal hete det samme...Hun har en annen pappa som tar del i livet hennes , så det går ikke. At hun ikke har hans navn, trenger heller ingen henge seg opp i... Hennes far og jeg er venner vi, og enige. Men han vil ikke hun skal ta min samboers navn, noe jeg selvfølgelig forstår.

[Anonym bruker]

Du skriver: "Jeg føler selv det vil ha lite å si for henne". Men selv føler du at det betyr mye for deg og ha samme navn som din mann. Du tror ikke at din datter kanskje føler at det betyr mye å ha samme navn som mamma?

 

[Anonym bruker]

Jeg skal gifte meg til neste år og kommer ikke til å ta min samboers etternavn da jeg er i akkurat samme situasjon som deg.

 

Jeg vil ikke at jeg skal bytte etternavn og la min datter sitte "alene" med sitt etternavn i vår familie på 4. Det blir bare ikke rett for meg. Men så ønsker ikke jeg noe særlig å bytte etternavn uansett.

[Anonym bruker]

Du spør, så jeg svarer: nei, det blir ikke riktig ovenfor din datter i det hele tatt. Faktisk synes jeg det er direkte latterlig at du velger å dele etternavn med barnefar nr. 2 fremfor ditt eget kjøtt og blod, og det kan du bare anta at veldig mange andre vil synes er latterlig også.

 

Selv om du mener det ikke kommer til å ha noen praktisk betydning (hvilket det faktisk GJØR), så har det en ENORM symbolsk betydning. Du sier faktisk indirekte at du og typen din hører mer sammen enn du og din egen datter. Selv om du ikke føler det sånn, så er det det dette navnevalget symboliserer.

 

Og tar du faktisk den risikoen det er at dattera di skal føle seg utafor???

 

Tipper hun kommer til å bytte til faren sitt navn når hun blir gammel nok til å velge, så heter hun i hvert fall det samme som en av foreldrene sine. Merkelig nok er tilhørighet veldig viktig for de fleste av oss...

Kanskje du skal la henne bytte til farens navn allerede nå?

 

[Anonym bruker]

Mine foreldre ble skilt da jeg var barn. Min mor tok da tilbake sitt pikenavn, jeg het det samme som min far.

Skulle det bety noe i forhold til min mor og jeg? Har aldri tenkt noe annet enn at "det var slik det var."

 

Jeg er forresten også stebarn og er utrolig vàr på dette med forskjellsbehandling, men dette reagerer jeg ikke på, altså..

[Anonym bruker]

Poenget her 08:51 er at du i det minste delte navn med din far. Dattera til Hi kommer ikke til å dele etternavn med noen.

 

Skjønner ikke hvorfor hun ikke bare kan få etternavnet til faren sin.

[Anonym bruker]

Synes du er veldig egoistisk, HI!

 

Stakkars datteren din som må sitte med etternavnet alene, uten å bli inkludert i deres etternavn

[Anonym bruker]

Jo, du har et poeng, men datteren til HI blir i så fall hetende "mors pikenavn", mens HI blir hetende "mors pikenavn+ektemannens navn", så datteren deler jo noe av navnet med sin mor.

[Anonym bruker]

Jeg synes du prioriterer dine egne følelser og ignorerer følelsene til datteren din og bare feier det bort med et "jeg tror ikke hun vil bry seg om det, hun blir inkludert uansett"

 

SELVFØLGELIG vil hun bry seg om det!!! Kanskje hun ikke helt forstår konsekvensen enda, men jeg kan love deg at hun vil tenke på dette mange ganger opp gjennom oppveksten sin.

 

Synes dette er max egoistisk. Du setter dine egne ønsker og følelser foran dattern din.

[Anonym bruker]

Dette er grunnen til at jeg kommer til å beholde mitt etternavn, og gi det samme til barna (i kombinasjon med faren sitt): da kommer jeg alltid til å hete det samme som barna mine, uansett hvordan forholdet/forholdene mine skulle gå. Barna mine er viktigere for meg enn all verdens menn til sammen, og det er DEM jeg vil dele navn med. Og barna mine vil dele navn med både mamma og pappa uavhengig av om vi skulle bli skilt.

[Anonym bruker]

Slik har vi løst dette:

 

Jeg + min sønn fra tidligere forhold har samme etternavn.

(La oss for enkelhets skyld si at vi heter Olsen.)

 

Min samboer heter for anledningen Pedersen til etternavn, - og våre to felles barn heter Pedersen Olsen til etternavn.

 

For oss var det langt viktigere at barna har samme etternavn enn at vi voksne nødvendigvis har det..!

[Anonym bruker]

Totalt enig med deg, andre 08:39

 

Trist at det er viktigere for HI å ha samhørighet med ny mann enn sitt eget barn. Skal ikke barna gå foran alt?

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Nei, barna skal faktisk ikke gå foran alt.

Det er slett ikke sikkert datteren bryr seg om dette i det hele tatt. Plenty av disse problemstillingene rundt i landet som folk har løst ulikt.

[Anonym bruker]

Mine foreldre skilte seg, da jeg var 18 år, og jeg synes det var litt rart rett og slett, at mamma tok tilbake pikenavnet sitt, og ikke hadde det samme etternavnet som meg. Så for meg er etternavn en tilhørighet! Og det er det veldig store sjanser for at det er hos jenta di også!

[Anonym bruker]

Oi! Så mannen går faktisk foran barna?

Da tenker vi i hvertfall helt forskjellig.

[Anonym bruker]

Du har to barn med forskjellige menn og det vil da ofte være helt naturlig at barna fpr forskjelige etternavn. Også gifte foreldre har vedlg ofte barn som ikke har den ene forelderens etternavn. Dersom du beholder også ditt tidligere etternavn, kan jeg ikke skjønne at det skulle være ne problem. Det er jo bare å forklare datteren din at siden du gifter deg er det naturlig at du tar din manns etternavn. Eventuielt kan din sønn kun ha din (kommende) manns navn, så blir det likt for begge barna, nemlig at de har sin fars etternavn, mens du har begge fordi du er mor til begge :-)

[Anonym bruker]

Herregud, her var det mye teite svar! Snakk om å krisemaksimere denne saken. MELD HENNE TIL BARNEVERNET!!

 

Synes du har funnet en god løsning på "problemet" ditt jeg HI. Du og lillebror har dobbeltnavn, storesøster har ditt pikenavn og din kommende ektemann har sitt navn.

 

Hvorfor i all verden skulle jentungen ha et problem med det? Kommer selv fra en storfamilie med en herlig blanding av navn og personligheter, og tro meg det er ikke etternavnet som gjør at jeg føler TILHØRIGHET til familien min, det er det helt andre ting som gjør.

 

Hehe, og som om min mors etternavn skulle avgjordt om jeg følte meg utenfor (hun har vært gift 2 ganger, og bytte navn til og fra) er jo bare latterlig å tro. Hun kunne kalt seg og søsknene mine for Alia Babia for hva jeg bryr meg, og det hadde ikke brydd meg når jeg var liten heller. Har ALDRI følt meg noe mindre elsket, mindre verdsett eller følte noen dårlige tilhørighet av den grunn.

 

Snakk om at kaklehønene her inne lager storm i et vannglass!!

 

 

 

 

[Anonym bruker]

OK, ser nå at datteren din ikke har sin fars etternavn, da synes jeg barna bør helst ha samme etternavn, eller at datteren din enten har ditt (hva nå enn det blir) eller sin egen fars navn. Og hvorfor brys barnefar seg, dersom det var greit at barnet hans ikke har hans navn uansett.

[Anne-B.]

Du kan ta mannens etternavn uten at det betyr noe mer enn at du har giftet deg med en du er glad i. Det betyr ikke at du avskriver datra di. Om datra di da føler seg utenfor, så er det neppe grunnet forskjellige etternavn, men heller av andre grunner som skriver seg fra dynamikken innad i familien. Hun har en annen pappa, og det blir verken mer eller mindre tydelig om du endrer etternavn. Det er bare en formalitet, og får kun den betydningen du er redd det skal få, om det er det dere legger i det.

[Anonym bruker]

Datteren din er stor nok til å se dette: Mamma gifter seg med min stefar, og bytter etternavn til hans istedenfor mitt. Jeg har nå ikke samme etternavn som min pappa, og heller ikke som min mamma.

 

Jeg synes du er over gjennomsnittet egoistisk i denne saken, HI. Du undervurderer hvor mye slike "bagateller" kan bety for et barn. Og hvorfor i all verden kan ikke samboeren din ta ditt navn???

 

Hvis ikke hennes far vil at hun også skal hete Hansen bør hun absolutt få sin fars etternavn isteden. Tenk å sitte igjen med et navn som hverken mamma eller pappa har. JEG ville ikke likt det, og jeg tviler på at datteren din synes det er noe særlig.

 

Du bytter jo selv navn nettopp for å få "tilhørighet" til mannen din. Og når du i tillegg klarer å lire ut av deg at etternavn ikke trenger å ha noe med tilhørighet å gjøre så synes jeg du skal lese igjennom disse innleggene én gang til. Dobbeltmoral deLux!!

[Anonym bruker]

Hvis barnet uansett ikke har sin fars etternavn, hadde jeg byttet på begge to.

 

Hos oss er det kun min sønn som ikke har samme etternavn, men han har sin far sitt. Helt greit.

[Anonym bruker]

Hvor har HI skrevet at etternavn ikke har noe med tilhørighet å gjøre?

 

Synes du overvurderer hvor mye slike "bagateller" kan bety for barn jeg. Går utifra at HI kjenner sin datter en smule bedre enn du gjør, ikke sikkert denne datteren ville brydd seg nevneverdig. Det ville ikke jeg som liten i hvertfall.

Har samme "problemstilling" som liten selv jeg, gikk helt strålende faktisk!! Ikke fikk jeg traumer, følte meg elsket og har og har alltid hatt et flott forhold til min mor, mine søsken, min far og min stefar, min stemor og mine stessøsken og resten av hurven.

 

Sover fortsatt godt om natta, tenk det!!

[Anonym bruker]

Så du var den eneste i hele søskenflokken/foreldreflokken din med ditt etternavn? Altså, du hadde din mors etternavn, og så byttet hun vekk fra det da hun giftet seg?

 

Hadde HI hatt to barn fra et tidligere forhold hadde ting faktisk vært litt bedre, men når hun som eneste barn i en hel familie har dette etternavnet ville jeg nok tenkt at hun kom til å føle seg utenfor.

 

Min mamma ble sittende igjen med et etternavn sammen med broren sin, og det var ikke en hyggelig opplevelse for henne. Hun byttet etternavn så snart hun var gammel nok.

 

Hadde JEG vært i samme situasjon som HI hadde jeg selvfølgelig spurt datteren min hva hun selv syntes. Og hvis jeg hadde snakket ut med henne om hva hun følte og tenkte, og også delt hva jeg følte og tenkte så hadde jeg ikke hatt noe behov for å lufte problemet på dib/bim. Så, hvis HI vet at datteren ikke bryr seg om det så er det jo ingenting å skrive om her!

 

Og sitat HI:

"for vi skal gifte oss..og det er naturlig for meg å hete det samme som min mann.

er da mange som ikke har samme etternavn som sine barn..selvom de har fellesbarn..."

 

Det er også _veldig_ mange ektepar som ikke har samme etternavn. Og jeg vil faktisk påstå at det er mer vanlig at ektepar ikke har samme etternavn, enn at søsken ikke har det. Hvis hun absolutt vil bytte kan hun jo ta mannens navn som mellomnavn.

 

Hele poenget med denne problemstillingen er jo at datteren blir sittende igjen med et etternavn som ingen andre har! (Nei, det er ikke dobbeltnavn dersom det ikke er bindestrek imellom, og det er kun det siste navnet som er etternavn. Det nest siste navnet er mellomnavn.)

 

Hadde datteren hatt samme etternavn som pappaen hadde jeg ikke sett noe problem med denne saken i det hele tatt.