eg er så lei av å krangle med mannen min! Hjelp!

[Anonym bruker]

nå har jeg kastet han ut for ikveld... han tror jo at dette er slutten på alt, men det bruker han mot meg hver gang vi krangler likavel så....

vi krangler støtt og stadig om barnet mitt som er 4 og trassig. vi blir ikke enige i hvordan vi skal gripe han ann, og han bruker all sin energi på å kjefte og hakke og smelle. eg er så forbanna lei nå! og når jeg lkager en diskusjon av dette elller følger på kjeftingen hans, så lager han et helvette og sier masse stygge ting til meg. itilegg skriker han og kjefter forann ungen min, og driter i hva han hører.

eg mener da at en 4 åring ikke skal holdes ansvarlig for at vi krangler, men det skjønner ikke han. så idag la jhan seg med vondt i magen! snille ungen min som er verdens solstråle har forandrert seg helt den siste mnd og egentlig de siste 6 mnd... må si at dette er et temmerlig fersk forhold, vi har bare bodd i lag i 9mnd, men ungen min aksepterete han veldig bra. men den kjeftingen tar knekken på meg, og tyligvis ungen min, og nå vet eg ikke hva mer eg skal gjøre... eg vil jo holde fred, og eg er streng med ungen min så han får ikke gjøre som han vil, og ting får konsekvenser, men eg skiker ikke, og hakker ikke på han for alt mulig... eg har prøvd å ta med samboeren min med på foreldremøte, og hs, sånn at han kan få høre fra andre og, men det går inn det ene og ut det andre. han nekter å forholde seg til at han er 4 år, og at dette er endel av trassen. vi treneger ikke hakke for alt!

 

hmm dette ble langt, men eg trenger synspunkter. eg vet ikke lenger om det er eg eg som er på viddene eller han eller hva som skjer...

[Anonym bruker]

Høres ut som om du har prøvd å invollvere ham ved å ta ham med på ting, men dersom han ikke slutter å skrike til barnet, kommer han til å få emosjonelle sår! Ville gitt ham en siste sjanse til å forstå at dersom han kjefter og smeller i stedet for å KOMMUNISERE som en voksen person, er det på huet og ræva ut. For barnet ditt sin skyld bør denne mannen ut av deres liv.

[Anonym bruker]

du virker ikke så veldig reflektert, men når det er sagt så er svaret:kvitt deg med typen. Er det noe å lure på egentlig iom at sønnen din har forandret seg, omg.

[Anonym bruker]

Dette er virkelig ikke bra for barnet ditt. Du sier at du ser at gutten din har forandret seg de siste månedene. Det burde fortelle deg alt egentlig. Jeg forstår at du sikkert er glad i denne mannen, men han må gjøre en innsats også.. Det kan være vanskelig å forstå barn når man ikke har vært med hele veien, og kanskje ikke er vant til barn... Derfor bør han bli med til hs, eller aller helst burde dere gå i parterapi hvor barneoppdragelse er et viktig tema. Behandleren kan hjelpe dere til å finne en felles inngangsport, og mannen din kan hjelpes til å forstå barnet ditt bedre. I tillegg kan du kanskje forstå mannen bedre i forhold til hvordan han har det med å være stefar...

 

Sånn som dette bør dere ihvertfall ikke fortsette! Sett foten ned og si at du ønsker han i livet ditt MEN han må gjøre en innsats i forhold til å møte barnet ditt på en fireårings premisser... og du krever at han gjør dette ved å bli med deg i parterapi. Å skrike til hverandre foran et barn er uakseptabelt.. og jeg skjønner at det ikke har skjedd en enkelt gang. Når krangelen og skriket i tillegg handler om barnet er dette svært belastende for en fireåring. Du må ta tak!