Uff, litt "skremt" av meg selv, (ang spiseforstyrrelser....)

[4-søte-små]

Jeg slet med bulimi noen år for en tid tilbake, 10-15 år siden. Det gikk vel egentlig over av seg selv etterhvert som jeg tok styringen over livet mitt, fikk mer selvtillit, møtte mannen i mitt liv... men det går jo egentlig aldri helt over, på en måte... flere ganger i årenes løp har jeg vært innom tanken "på gamle vaner". En sjelden gang har jeg overskredet tanken, men som oftest klarte jeg å la det bli med det.

Nå kan jeg ikke huske sist jeg var på det planet, har det veldig bra med det meste! Men så var det den vekta...etter 4 unger relativt tett, har jeg bestemt meg for å endre livsstilen min. Siden nyttår har jeg tatt av 13kg, og fulgt noe lignende opplegg som grete roede. Er kjempefornøyd; med utseendet, energien og overskuddet!

Idag steikte jeg grove vafler til ungene. Unnet meg en selv også, men så skjedde et eller annet. Det endte med at jeg proppet i meg 4 plater med masse smør, og rett på do... Var så lei meg etterpå! Forstår ikke hvorfor jeg gjorde det... dvs jeg fikk en syk trang til å fråtse, fordi det er noe jeg aldri kan tillate meg igjen hvis jeg skal holde vekta... men den tanken er skremmende i seg selv; hvorfor har jeg så lyst til å fråtse?? Kunne jeg ikke heller sagt at det er greit, spis en plate til, kos deg med den!?

Uff, vet ikke hvor jeg vil med dette, mest for å få ut litt tanker og kanskje vite at noen leser det sånn at jeg får "fortalt det" til noen!

Det lettet i hvertfall litt i både hode og hjerte nå!

[*En rosa og en blå*]

Snakk med noen om det - en god venninne, helsesøster eller en psykolog. Viktig å passe på barna slik at de ikke plukker opp noe!

 

Lykke til og klem!