Vi har to nydelige barn og mannen vil ikke ha flere. Jeg har plass til en til! Vet jeg må være takknemlig for de to vi har, men... Noen flere, hvordan takler dere det? U/T

[knøttet 2007]

.

[Snart 3 vakre prinsesser]

Jeg syntes man skal respektere hverandres ønsker komme til en enighet. Man må få lov ønske men man kann ikke tvinge den andre til en annen mening. Vi venter nå nr 3. Snakket først mye for og imot. Masse lykke =0)

[Gjest]

Jeg er litt i samme situasjon, men vi har bare ett barn. Samboer har to barn fra før, så han 3 barn. Jeg har ett. Jeg synes det er veldig trist å ikke å få oppleve å få oppleve å være gravid og bli mor en gang til.

Hvordan jeg takler det..vet ikke.. har ikke noe valg tydeligvis, så må bare lære meg å leve med det.

[knøttet 2007]

Jeg er redd jeg kommer til å bli bitter og at forholdet til mannen min rakner på grunn av dette...

[Mamma'n til Thias]

Vi skulle bare ha et barn - Thias. Mannen min har en fra før, som overhodet ikke var planlagt, og vi betaler mye i bidrag. Han ønsket ikke å sitte med potensielt 3 stk å betale bidrag for - han store skrekk.

 

Jeg vil ha en til... Men det var fullstendig ikke-tema lenge. Jeg kunne bare glemme det. Skulle jeg ha en til fikk jeg finne meg en annen mann.

Nå er hans fra før såpass stor, og forholdet vårt såpass stabilt, Thias er 3 1/2 og mannen min har også sett at barn har det bedre sammen... Jeg begynte forsiktig å argumentere for igjen nå denne vinteren... Og jeg vant )) så nå prøver vi, men haster ikke. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle klare å få han over på min side...

 

Rådet mitt er å glede seg over den situasjonen man er i, og så forsiktig plante små ideer hos din man. Men du må gi det tid - så han nesten har glemt at det var noe dere diskuterte mye.... Det funket hos oss

 

 

[Mamma'n til Thias]

OG - det finnes mange barn som trenger et ekstra hjem, avlastning eller fosterhjem. Det tenkte jeg mye på når jeg så for meg et liv med "bare" Thias.

[Gjest Filifjonka]

Si det til ham. Ta en samtale med ham en gang dere har god tid, og det ikke er noe som forstyrrer. Slå av tv'en og rydd vekk lap top'en. Så forteller du ham at du ønsker deg et barn til, og hvorfor. Ikke vær anklagende, vær åpen og undrende. Det kommer du lengst med. Blir du anklagende eller sutrete vil han gå rett i forsvar og sette piggene ut.

 

Fortell ham at du lengter såpass mye etter et barn til at du er redd du vil bli bitter på ham og at det vil gå ut over forholdet dere i mellom. Så hører du på motargumentene hans. Ikke bare hold kjeft og la ham prate, men lytt til det han sier. Gjenta gjerne essensen av det, for å forsikre deg om at du har forstått det riktig.

 

Ikke gå inn i denne samtalen med et mål om at du skal få ham til å forandre mening. Prøv heller å forstå hvorfor han ikke vil. Og prøv å få ham til å forstå hvorfor du vil. Kommunikasjon er stikkordet.

[Gjest]

Jeg tenker også at jeg kommer til å bli bitter og litt trist resten av livet. Har hørt flere eldre mennesker si at en ting de angret på, var at de ikke fikk flere barn. Jeg tror at jeg kommer til å tenke på det resten av livet.

[tìme'em]

Hmm...hva er grunnen til at han ikke ønsker en til da? Økonomi? Stress? Praktiske årsaker?

 

Begges ønsker bør respekteres like mye synes jeg, så dere får sette dere ned å ha en skikkelig samtale om hvorfor dere tenker som dere gjør.

 

Vi har to barn og en på vei. Jeg vet at mannen min er veldig fornøyd med to, særlig da vi har en av hvert kjønn, noe som han alltid ønsket seg. Alikevel har jeg alltid vært klar på at jeg vil ha tre, uavhengig av kjønn. Det er noe han har visst om hele tiden og nå gleder han seg minst like mye til nr 3 kommer som meg. Nr 3 var planlagt altså.

 

Personelig tror jeg nok at savnet ditt etter et tredje barn bør overveie hans ønske, ettersom det er mye større sjanse for at han skifter oppfatning enn at du gjør det. Jeg tror du kommer til å bære dette med deg, mens hans mest sannsynligvis kommer til å bli like glad i nr 3 som de to eldste.

 

Samtidlig, hvis han er VELDIG klar å at han ikke vil ha tre barn så kan det nok sette en demper på forholdet deres også, om du trumfer det gjennom.

[Ugl@]

Vi står i en lignende situasjon her, bare snudd på hodet. Vi har 3 barn, eldstemann har jeg fra før av, (men mannen har fylt rollen som far siste 6årene,) så har vi to jenter sammen. Mannen har jobbet mye, og føler nå at han har gått glipp av endel, så han ønsker sterkt at vi skal få et barn til om noen få år ( vi er 32år). Jeg hadde et tøft svangerskap med minsta som nå er 4år og synes vi har nok med de vi har.

 

For å si det slik, dette er et meget betent tema her i heimen til tider, nå har vi lagt det helt på is oss imellom i 2år framover, da nærmer det seg tid for at jeg eventuelt enten skal bytte hormonspiral eller sterilisere meg, da skal vi diskutere dette en runde til og kjenne litt på om situasjonen har forandret seg.

 

Vanskelig å bli helt enige når man er uenige, men en ting vi er enige om er at familien vi har er mye viktigere enn å få flere barn, så det handler også om å velge sine kamper. Men siden det er min kropp så har jeg siste ordet uansett i dette tilfellet.

 

Når det kommer til antall barn så mener jeg at etter 2barn eller fler så bør man vel kansje høre på den som faktisk ikke har lyst på fler. Har desverre sett de som har mast seg til for så at det har endt med samlivsbrudd pga at det ble for mye for partneren.

[knøttet 2007]

Takk for alle svarene! Hyggelig med historiene der mannen har snudd!Lurt å legge det litt på is... Han ville i utgangspunktet bare ha ett, men skiftet mening da vi kompromisset, landet på to og minstemann var på vei. Han har ikke angret en dag siden minste ble født. Han er endel eldre enn meg og vil ikke bli gammel far, han er 41 nå og ville evt være 43 ved sistemanns ankomst.

 

Han synes babytida er strevsom!!!! ; ) og er redd for flere krevende babyperioder.

Han mener at vi ble enige om to, mens jeg hele tiden har håpet han ville skifte mening. Vet jeg burde være takknemlig men jeg savner nestemann så. Vet det er både egoistisk og utakknemlig men... Det er som en stor sorg, vanskelig å innse at det skal være slutt.