hvordan takler dere å ha mistet?

[GravidStudent2011 - Aprillykke]

Fikk bekreftet i dag det jeg fryktet, er ikke lenger noe liv i magen min, men "heldigvis" virker det som kroppen min har ordnet opp selv, for legen så ikke noe tegn til graviditet på innvendig UL, var ikke så langt på vei, men sitter med en trist følelse innimeg likevell, var vanskelig å holde tårene tilbake da jeg gikk ut fra A-hus for snart 2 timer siden...

Hvordan har dere taklet tiden etterpå?

[selma07 og engel]

Så trist å høre at du har mistet spiren din! Jeg var gravid i uke 11 da jeg fikk litt brunlig utflod, og fikk grått meg til ul. DA viste det seg at spiren hadde vært død i 2-3 uker:( Jeg hadde fortsatt masse gravidesymptomer, like sterkt som før. Måtte på utskrapning onsdag for snart en uke siden. VAr en grusom dag, sliter med tomhetsfølelse og sorg over de knuste drømmene og forventingene. Det går litt bedre for hver dag som går, men tomheten er der enda. Vi vet jo at når det går galt så er ikke fosteret som det skal, og etterhvert blir det en trøst. Men jeg sørger over babyen jeg ikke fikk, og lillesøster eller lillebror jenta mi ikke fikk. Håper jeg får mannen med på å prøve igjen, var uplanlagt gravid denne gangen.

Men jeg tenker at tiden leger alle sår, og det er viktig å gi seg selv lov til å sørge over det vi har mistet! Lykke til videre og en stor trøsteklem til deg!

[*Miss Flua*]

Det er som ho er over skriver, la deg sørge. Jeg fikk en uke sykemelding, og gjorde akkurat det jeg følte jeg trengte. Jeg satt masse hjemme og grein, tok meg en skikkelig fylletur, pratet masse med familie som har opplevd det samme selv...

 

Det føltes selvfølgelig helt jævlig i begynnelsen, det var en drøm som gikk i tusen knas. Sakte men sikkert gikk det over...og nå klarer jeg å tenke på det uten å bli veldig lei meg

 

Mange blir ogå fort gravide igjen etter å ha mistet, for meg gikk det på første pp. Og en sier at de fleste som har mistet en gang, får et vellykket svangerskap neste gang

[GravidStudent2011 - Aprillykke]

Skjønner, siste innspurt med eksamens lesing og forberedelser på skolen frem til 3 mai, så får vell sikkert en reaksjon enten i påsken eller når den eksamen er over. Hadde ikke så mange symptomer jeg da så kan ikke si jeg merker så alt for stor forskjell "heldigvis", men ja kanskje spira sitter igjen snart. Var ikke helt planlagt dette så kanskje det ikke var det dummeste som skjedde tross alt. Er en liten trøst at spiren trolig ikke var helt frisk siden kroppen støtte den fra seg...

 

Føler med dere også! og så må dere ha lykke til videre begge to;)

Er du langt i dette svangerskapet?

[*Miss Flua*]

Ja, mulig du får en reaksjon når du endelig kan slappe av litt. Men det vet en jo ikke. Men om/når den kommer så får du pleie deg selv som du best kan

Jeg hadde heller ikke mange symptomene, men tenkte det var helt normalt da min mor heller ikke hadde symptomer med meg eller mine 3 søsken. Men var jo psykisk innstilt på graviditeten allikevel, så ikke mindre tungt av den grunn...:/

 

Jeg er bare 4+2, så helt nytt! Men tidlig ul om 3 uker, og håper jeg kan se et bankende hjerte til motsetning av hva jeg gjorde forrige gang 9+1.

 

Masse lykke til med eksamenslesing! og med ny spire etterhvert

[GravidStudent2011 - Aprillykke]

Får bare ta en dag omgangen, samboeren min har vært en engel i kveld og bare stelt godt med meg.. Han er så snill <3 Selv om han kan være vrang til tider:p haha...

Skjønner, Nei er ikke alle som har like mye symptomer kanskje...

 

Krysser fingrene for at det er et bankende hjerte som venter deg når du reiser på ul om noen uker;)

 

tusen takk Masse lykke til med den nye spiren, krysser fingrene for at alt går bra denne gangen:)

[Anonym bruker]

Jeg hadde en MA for ca. 5 uker siden. Trodde jeg var i uke 12 da jeg plutselig fikk en kraftig blødning. Jeg fikk ultralyd på sykehuset og fikk den knusende beskjeden om at det ikke lenger var liv i magen min. På ultralydbildene kunne jeg se to fosteranlegg som hadde sluttet å vokse flere uker tidligere...

Jeg tok det veldig tungt og var sykemeldt i en uke. I tillegg til at det var en veldig tøff fysisk belastning for kroppen å kvitte seg med fostrene (jeg valgte å fremprovosere aborten med piller), var det forferdelig tungt å venne seg til tanken på at jeg ikke skal bli mamma i september allikevel!

Jeg valgte å være åpen om aborten til venner og familie og brukte samtaler som "terapi" så jeg trodde jeg kom ganske fort over det etter at det første sjokket hadde gitt seg. Men nå 5 uker etter har jeg fått et tilbakeslag med sterk sorgreaksjon, og jeg takler ikke å tenke på eller møte venner av meg som er gravide eller som nettopp har fått barn. Jeg tar meg selv i å tenke "skulle ønske det skjedde med henne heller enn meg" og så føler jeg meg som verdens verste person! Men sorgen over at jeg ikke får barnet mitt er så stor at jeg ikke klarer å takle andres glede akkurat nå. Og så er jeg uutholdelig utolmodig etter å bli gravid igjen! Jeg kan ikke skjønne hvordan jeg skal takle det dersom det tar mange måneder før jeg blir gravid igjen, eller enda verre hvis jeg får en ny spontanabort! Er det andre som føler det sånn...?

[GravidStudent2011 - Aprillykke]

Trist å lese historien din:( skjønner tankegangen din og syns ikke du skal føle deg slem av den grunn.. En ønsker jo aldri att en skal oppleve noe sånn selv, ting blir så vanskelig.. Gruer meg til å gå ut i morgen for har den siste uka tatt meg selv i å kikke på vogner, og er jo så mye baby reklamer. Takler ikke de på tv'n lenger.. Blirt rett og slett trist av de.

Fikk du/dere igjen mensen fort etter dere mistet?

Krysser fingrene for at spiren sitter hos deg igjen fort, og kanskje allerede neste/denne pp? graviditeten var for min del ikke planlagt så tror kanskje det går litt lettere da, men er likevell litt vondt. Rart og å tenke på at jeg ikke skal ta et fri år likevell, og at jeg ikke skal bli mamma (enda).. Viste bare i 2 uker at jeg var gravid så rakk ikke binde meg sånn kjempe til at jeg var gravid.

Hvor gamle/unge er dere? Jeg er selv 22 år..

 

Krysser fingrene for at spiren sitter snart igjen hos deg "anonym"

[*Miss Flua*]

Akkurat rundt da jeg mista var det den reklamen av de nyfødte barna, så sto det typ "1 time gammel", "40 min gammel" og sånn...jeg bare takla ikke den reklamen i det hele tatt. Måtte bare se en annen vei eller så kom tårene med en gang...:/

 

For meg tok det 5 uker før jeg fikk mensen, men jeg hadde ma så da tar det sikkert litt lenger tid siden hcg steg frem til jeg oppdaget det.

 

Det er rart å mye en klarer å innstille seg på alt en skal gjøre når en blir gravid! Selv om det ikke var planlagt å bli gravid som du sier, så er det vanvittig mye en klarer å planlegge på et par uker :/ Spesielt hvor fort en knytter seg til det i magen, og det er jo i bunn og grunn bra, selv om det ikke alltid går som en ønsker.

 

Jeg er 25 år

[GravidStudent2011 - Aprillykke]

uff så trist! hadde ikke jeg taklet..

 

skjønner, tror jeg har hatt sa, hva er egentlig forskjellen? :/

 

Ja er ubeskrivelig mye tanker som rekker og samle seg... vært en litt merkelig dag i dag, vært litt tom egentlig :/ men går fremover, lyst å prøve å bli gravid igjen men samboeren min vil jeg skal begynne på p-piller igjen, så blir nok ikke noe nytt her i gården på en stund.. skjønner meg ikke på han...

 

 

[*Miss Flua*]

sa, da kommer alt ut av seg selv.

 

ma, da dør fosteret, men det kommer ikke blødning. Hos meg hadde det vært dødt i ca 4 uker da jeg dro på tidlig ul 9+1, hadde ikke merket noenting til at det var dødt...:/ Da må man enten til utskrapning på sykehuset, eller en får piller for å støte det ut.

 

Det er ikke alltid like lett med disse mannfolka...tar litt lenger tid før de føler seg klare tror jeg, og de tenker litt anderledes enn oss. Tok veeeldig lang tid før min samboer sa han var klar, og han forteller at han er litt "redd" for å bli pappa. Samtidig så gleder han seg.

Samboeren din var kanskje klar for å ta steget til å bli far når det ikke var planlagt, men om det skal planlegges så er kanskje det skrittet litt lenger å ta? Har du pratet med han om hvordan du føler det?

[GravidStudent2011 - Aprillykke]

Aha, takk for at du forklarte!

 

fikk prøve resultatet fra tirsdagen i dag og hcg nivået har synki så da normaler kroppen seg igjen hvertfall... Så er det bare å vente på mensen og begynne på p-piller igjen.. Orker ikke ta det mere opp med han, denne "kampen" vinner han..

 

Han er nok redd.. Han har ei datter fra før hvor mamma'n tok med seg datteren gikk fra han under en mnd etter fødselen. Så han sier han er redd det. Men hvorfor må det gå så utover meg? Jeg er ikke ex'n hans.. Men men.. Får ta en dag av gangen..

 

Føler meg trist om dagen, tar meg i å tenke "enn viss/enn om..." var ikke planlagt og var usikker på hva jeg ville med en gang, men hadde aldri tatt abort. For vet jeg var usikker for hvordan ting ville bli, hva med skole osv. Men alt løser seg bare man jobber for det..

 

<3

[*Miss Flua*]

Ja det er nok greit å vente da til han føler seg helt klar for det. Skjønner veldig godt hvor kjipt det er da, jeg har ønsket å prøve i ihvertfall 2 år før samboeren gikk med på det.

 

Når jeg og samboeren min først ble sammen, var det en del ting han gjorde som han sa var pga ex'en. Jeg snakket med han om det, og sa at jeg er ikke som hans ex, og at det ikke er sånn jeg vil ha det. Det tok litt tid, men han forandret seg etterhvert på akkurat de tingene.

Skjønner jo at din samboer er litt redd pga det som skjedde da, men etterhvert vil han innse at det ikke kommer til å skje igjen.

 

Helt normalt å føle seg trist og jævlig etter noe sånt...jeg kunne være på godt humør, helt til jeg helt ut av det blå bare begynte å grine. Var først rundt første mens etter ma at jeg ikke tenkte så mye på det lenger, da var jeg bare ivrig på å komme meg videre.

 

Du får prøve å se det positive oppi alt det negative. Du får gjort ferdig utdannelsen din, du får alenetid med samboeren din, kanskje romantisk ferie sammen bare dere to..? Det var slike ting som klarte å holde meg oppe..

[GravidStudent2011 - Aprillykke]

Får bare smøre meg med tolmodighet og ta det som det kommer, håper bare han klarer å legge ting bak seg om ikke alt for lenge.

 

Går seg nok til etterhvert, glad det går mot vår og sommer hvertfall alt går så mye lettere når det er varmt og sol ute:)

Og blir nok årets første utepils i helga nå som jeg kan nyte alkohol;) hehe... Og må få luret han med på en ferie tur ja, takk for gode tips som er veldig positive og koselige ting:)

 

 

[GravidStudent2011 - Aprillykke]

Hei msflua 201211!

Står du har skrevet nytt innlegg men ser det ingen steder her inne:/ noe galt på min pc kanskje... :s

[*Miss Flua*]

Bare bim som klikker litt av og til :/ Men har ikke skrevet noe mer enn det siste innlegget som du har svart på, som jeg husker ihvertfall...

 

Åsn går det med deg? Håper du får noen fine påskedager!

[GravidStudent2011 - Aprillykke]

Aha, skjønner..

 

Det går ganske bra, men tankene kommer snikende sånn innimellom..:/

fått vært mye med venner og lite alene heldigvis.. Blir trist så fort noe med barn/baby/gravid blir nevn men det blir vell bedre etterhvert:)

 

ønsker deg også noen fine påskedager:)

[sussa-venterpånr1 :)]

Hei! Trist å lese innleggene deres, ikke lett å miste noe som er så sårt ønsket! Jeg hadde selv en MA 7.mars, var 9+2 uker på vei. Startet med brun utflod, ømheten i brystene kom bort, så kom det en stor klump med blod noen dager etterpå. Fikk Cytotec og blødde i 4 uker. Det er nå gått 41 dager siden MA'en, og jeg venter og venter på at TR skal komme tilbake. Legen anbefalte meg å få en mens før vi begynner prøvingen igjen. Ekkel følelse synes jeg, får jeg vet jo ikke i det hele tatt hvor jeg befinner meg i syklusen, og om det går an at jeg får eggløsning før TR? uansett... vi har begynt samlivet som normalt, så får vi se hva som skjer. Var utrolig tøft de første ukene, men det går greit nå.. Håper på januarbarn!!

[*Miss Flua*]

Så trist at du også har mista, sussa-venterpånr1.

Jeg syns den perioden du går gjennom nå er uendelig kjip. For som du sier så vet man jo ikke hvor i syklusen man er i det hele tatt..

Ettersom jeg har lest så er det vanlig at det tar mellom 4-6 uker til TR kommer. For meg kom TR fem dager etter normal syklus. Men det er nok veldig individuelt. Ja, el kommer før TR. Så vi var litt forsiktige ettersom vi også hadde fått beskjed om å vente en mens før vi prøvde igjen. Det klaffet da på første forsøk, håper det går likedan for deg!

 

Lykke til med prøvinga

[Mamma til to guttegull]

Hei damer!

Sender mange oppmuntringsklemmer til dere alle sammen. Jeg har selv mistet nå, 13 mars. Var 8+2. Hadde også en MA i juli 2009 + at jeg fødte verdens nydligste gutt juli 2010. )

 

Det er en stor påkjenning å miste. Jeg synes den første gangen var værst, siden jeg fikk tanker som "jeg kommer aldri til å kunne fullføre et svangerskap". Den gangen fikk jeg utskrapning - var ca 8 uker på vei. Mensen kom etter 4-5 uker og jeg hadde to menstruasjoner før jeg ble gravid igjen. Det svangerskapet ble fullgått og jeg fødte gutten min )

 

Denne gangen var også tøff, men på en annen måte. Jeg ønsker å gå hjemme med gutten vår og synes tanken på at han kun skulle være i barnehage noen få måneder var helt fantastisk. Det er litt stygt å si, men det er faktisk det værste at den planen gikk i vasken. Selvfølgelig ønsker jeg meg flere barn, og jeg ønsker at det ikke skal bli altfor stor aldersforskjell mellom barna. Jeg hadde forresten en medisinsk "hjemmeabort" denne gangen. Skal på sykehuset i morgen for sjekk. Gruet meg veldig for aborten, men det gikk bedre enn fryktet. Hadde mange vanskelige tanker på lørdag, men nå går det heldigvis bedre.

 

Vi kommer til å ta en liten pause i prøvinga. Tror kroppen rett og slett var litt sliten nå, og det kan ha vært en av årsakene til at det gikk galt denne gangen. Ammet gutten min og han var våken 2-5 ganger i løpet av natta, så jeg var nesten helt utslitt da jeg ble gravid.

 

Anbefaler dere som ønsker å bli gravide igjen å kjøpe eggløsningsstrimler fra www.billige-tester.no. Billig og veldig greit. Jeg har blitt gravid kjapt når jeg har brukt disse. Jeg har også fått meg noen overraskelser over at eggløsningen min har vært såpass sen i syklusen.

 

Ønsker dere masse godt fremover og en god påske!

[GravidStudent2011 - Aprillykke]

Så trist å lese om stadig flere som mister eller har mistet før. Virker jo som det er ganske så mange som mister.

Er mange tanker som går igjennom hode til en etter på, trodde ikke jeg kom til å tenke så mye som jeg har gjort. men er vell en prossess en må igjenom.

Er godt at det er påske nå hvertfall, har kommet meg hjem til mamma og pappa på "fjellet" og sitter ute å nyter solen og siste rest av snøen som er her. Masse slekt og mye liv her gjør ting lettere:) Og tankene til å komme sjeldnere.

 

Ønsker dere alle lykke til videre og en riktig god påske <3