Hvor går man herfra?

[Rkl, 1 SA, prøver igjen]

Da endte det som jeg hadde fryktet. Begynte å blø smått natt til i går, og det ble bare mer og mer. Ble sendt til sykehus, og det var det ingen hjerteaktivitet. Er kun EN uke siden jeg var på tidlig UL og fikk se et bankende hjerte, så her skjer det fort. Skal tilbake for å fjerne det kirurgisk, fikk valget mellom dette og å få tabletter. Jeg orket ikke gå hjem å blø babyen ut i do, så jeg valgte kirurgisk, noen som har vært gjennom dette? Skal tilbake kl 16.30.

 

En jævlig dag, har prøvd LENGE og bli gravid, med hormonkurer og alt. Nå blir det på an igjen, om jeg orker.

[ming]

Hei, jeg mistet min lille prins 12 uker på vei. Dette skjedde for to dager siden, hadde også vært på ultralyd ca en uke tidligere og sett et bankende hjerte. Babyen kom ut av seg selv, mens jeg stod i dusjen. Måtte fjerne rester og blod etterpå. Dette ble gjort som et mindre kirurgisk inngrep, med manuell vakuum. Gjorde det i USA siden jeg var der på ferie, var våken under det hele. Men kan tenke meg at det blir litt annerledes for deg siden den lille fortsatt er inne i magen.

[me5]

heisann.....

 

jeg vet det er en kjempe tøff tid..... iallefall om dere har slitt litt..... jeg prøvde begge deler etter min ma i høst... startet med pillene.... det var greit nok.... det er jo en mental påkjennine.... men jeg fikk være på sjukehuset pga det var på kvelden.... og jeg mistet jo masse blod... jeg var 12+5.... men dessverre kom ikke alle resten etter 2 kurer og det ble utskraping.... men de som jeg vet om som har hatt utskraping har brukt omtrent 6 mnd før en ny graviditet..... kroppen må på en måte "fikse" seg etter inngrepet..... så jeg syns at disse 6 mnd med prøvin og venting (jeg blir fort gravid) har vært ganske slitsomme de også..... men det er jo ofte dety ender i utskarping alikevel..... så jeg vil jo si for min del.... nå ting er på avstand at ... de påkjenningene ved en tablett kur var mindre for meg enn ¨å være på sjukehuset og ta en utskrapingen....

 

lykk til.... og utrolig nok om det ikke føles sånn så vil hver en dag fremover gå bedre og bedre

[Rkl, 1 SA, prøver igjen]

Da var det unnagjort, utskrapingen gikk forsåvidt greit, var i narkose, og har ikke noe særlige smerter etterpå. De var veldig grei på sykehuset. Når jeg våknet etter narkosen ropte jeg "hvor er babyen min, hvor er babyen min?" huff. Får håpe det blir lettere og takle, akkurat nå er det ganske vanskelig... Og det å prøve igjen virker altfor tungt, ettersom vi har prøvd et år med hormonkurer som regelrett har gjort livet VANSKELIG.