Guttungen på snart 2 blir så lett sint/frustrert

[Anonym bruker]

Hvordan skal jeg håntere dette?

Hvis han sitter og leker og det er noe han ikke får til så slenger han leken i veggen/gulvet og hylskriker/griner. Jeg setter meg sammen med han og prøver å hjelpe han, men nei det får jeg ikke lov til. Da blir han bare enda sintere.

 

Når vi sitter ved bordet og skal spise og han ikke får det han vil ha med en gang, så går tallerken og koppen vegg-i-mellom. Og han hyler og griner av sinne. Prøver å snakke rolig til han, eventuelt tar han vekk fra bordet og snakker med han, men han blir bare enda sintere. Hender også at han slår når han blir så sint/frustrert.

 

Spesielt ille er det ved middag, sliter veldig med å få han til å spise middagsmat. Han elsker pasta og grøt, alt annet vil han ikke spise.

Han løper og setter seg når jeg sier det er mat, men så fort han ser at det er noe han ikke "liker" så prøver han å sende tallerkene av bordet. Skriver "liker" da det er mat han faktisk aldri har smakt og nekter å smake på. Så han vet jo ikke om han liker det eller ikke...

 

Føler at jeg prøver alt for å hjelpe han. Snakker rolig med han, forklarer, hjelper til ved lek og prøvd også å la han være i fred. Men føler at ingenting hjelper.

Har pågått ca 3 mnd nå.

 

Erfaring og råd mottas med takk:)

[Anonym bruker]

Gratulerer med et normalt barn.

 

Hva angår middag kan jeg anbefale deg en mesterkokk jeg kjenner, hans navn er Hunger. Når barnet har møtt ham, syns de all mat er god.

[Anonym bruker]

Vet nok at han er helt normal, men er så slitsomt om dagen.

Er helt alene med han, så alle kampene må tas av meg.

Han går i barnehage og der spiser han alt han blir servert av varmmat og annen mat. Og de sier han er en snill og harmonisk gutt som leker fint både alene og med de andre barna.

Er vel kanskje bare hans måte å teste ut mine grenser da kanskje.

 

Ja, det er vel bare å bite tenna sammen og telle til ti. En dag må det vel bedre seg.

 

HI

[Anonym bruker]

Det der er nok helt normalt!

 

Jeg har også en 2-åring. Nettopp fylt 2. Og han kan også bli illsint om det er noe han ikke får til eller ikke får lov til. Da kan han slenge ting veggimellom eller begynne å slå! Dette er veldig uvant for meg da storebroren hans ALDRI har gjort slike ting!

 

Jeg tok dette opp på helsestasjonen på 2-årskontrollen, og jeg fikk da beskjed om at dette er veldig vanlig rundt den alderen. Språket er kanskje ikke helt utviklet slik at han ikke får formidlet det han vil. Derfor blir han frustrert og reagerer med å bli sint!

 

Men det går nok over så fort både språket og motorikken er på plass. :-)

[Anonym bruker]

Støtter også de over her, og sier det er normalt. Blir jo faktisk litt glad av å lese at andre har det på samme måte ;-)

 

Her så får Junior være i fred når han får hissifitts. Det er uansett ikke noe jeg kan gjøre rett, så da får han bare blåse det av seg. Han er med på å dekker på bordet, men jeg er ganske påpasselig under måltidet, for han kan også finne på å føyse tallerkenen av bordet. Vannkoppen også! Med en gang jeg ser at han blir sur, så fjerner jeg tallerken og kopp. Bare sånn i tillfelle ;-) Dersom han griser med maten, så fjerner jeg tallerken. Er han helt umulig, ved bordet, så skyver jeg rett og slett bare hele tripptrappstolen unna bordet slik at han ikke kommer til. Da må han si at han skal oppføre seg før jeg skyver ham inntil igjen.

Det er ingen skriking fra min side. Korte og konsise beskjeder, og bare 1 advarsel før jeg faktisk gjør det jeg sier jeg skal gjøre.

Jeg har forøvrig ingen illusjoner om at han kommer til å vise stor forbedring innen kort tid. Det er alderen, men jeg tror at det er viktig å vise at man faktisk mener det man sier. Det tror jeg man har igjen for senere.

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen.

Godt å se at det er flere enn meg som sliter litt da. Får vel bare fortsette å gjøre som jeg gjør. Snakker rolig, men bestemt, prøver å forklare hvorfor vi ikke gjør slik og sånn. Ta han vekk fra situasjonen når det blir for ille, dette er spesielt ved spisesituasjoner.

Håper det bedre seg når språket blir bedre og jeg skjønner mer hva han egentlig ønsker/vil.

 

HI