Er vi nødt til å avlive katten?

[Anonym bruker]

Han er nå 11mnd gammel. Kom til oss når han var 4mnd. Han er og var livredd når vi plukket han ut. Jeg tenkte ikke noe på det den gangen, men ser nå at det kunn har bedret seg når barna er lagt (og barna våre plager ikke katten og er ikke ekstreme, den andre katten er langt i fra slik.

 

Han kan enkelte dager komme frem til meg å kose veldig, det gjør han også på dagen OM jeg er alene og nå har vi nyfødt i hus og katten kommer IKKE frem lenger. Kommer han frem for å gå på do, så "kryper" han langs gulvet og skynder seg.

 

Er dette bra for katten da å gå slik å være redd??? Ikke tør han heller gå ut.

 

Hva skal vi gjøre med han? Lider han?

[Anonym bruker]

Ring en veterinær og snakke med dem. De vil helt sikkert kunne komme med et godt råd. Omplassering er jo et alternativ, men er ikke sikkert den blir noe bedre hos andre mennesker.

Er jo ikke bra for katten å ha det slik.

 

Lykke til, håper du finner en bra løsning:)

[Anonym bruker]

Sånn var katten vi hadde også.. Jeg ga han bort til bestemoren min.. hun brukte mange mange uker... og fikk han trygg Hun har alltid hatt katter og er enslig, så der fikk han det rolig og godt.

 

Nå er han gammel og på sine siste værd, men fikk et godt liv hos henne... Hva med å gi bort til et roligere hjem?

[Anonym bruker]

Høres ut som denne katten har en personlighet som ikke passer i en barnefamilie.. Alt for nervøs. Da har den det ikke bra heller. Vi har ei som er litt sånn, og ei som absolutt ikke er sånn. Den som er nervøs har jeg tenkt på å kvitte meg med, fordi den ikke gir oss noe glede og er egentlig bare til bry. Den er jo mest ute da fordi den er så redd. Den er faktisk datteren til andre katta vår, trodde hun skulle få hennes fantastiske personlighet som er så kjærlig og snill, men nei..

Det er jo håpløst å ha de som kjæledyr hvis de skvetter unna bare noen går over gulvet f.eks. Og hvertfall hvis de bare gjemmer seg!

[Anonym bruker]

Ja du sier noe der. Nå er jeg alene hjemme, babyen sover, og katten er "oppå" meg. Skal koooose hele tiden. Godt det, men han er jo ikke slik til vanlig når alle er hjemme. Når guttungen legger han på sitt fang, så sitter han helt anspent. Heldigvis er ikke katten agressiv.

 

Får prøve å få omplassert han da. Han er kastrert og vaksinert, så kanskje det da blir lettere å gi han bort.

 

Og hva skal man si til barna, hjelpes...

 

H.I

[Anonym bruker]

Nei, han lider ikke men tydeligvis har det skjedd noe de månedene før dere fikk han.. Hva med å høre med dem dere fikk han fra? Regner nesten med at dere ikke tok han inn fra gata så..

 

Dere må nok bare trene han litt, les litt kattebøker o.l, høre med veterinær er også en god idê

[Anonym bruker]

Han bodde med mange katter, er kunn han som ble slik. Det jeg har hørt er at om ikke katten får kontakt med barn eller andre voksne ved 8-9 ukers alder, så forblir de nervøse...

 

H.I