"Hva gjør dere galt som gjør at gutten deres er så dårlig språklig?"

[Anonym bruker]

Denne kommentaren fikk jeg servert av ei i vennegjengen. Ble litt paff og lurte på hva hun mente. Hun svarte at hun lurte på om vi ikke stimulerte han og oppmuntret han til å prate ettersom har er så sen til å prate.

Jeg fikk litt tid på meg til å tenke før jeg svarte at det kan kanskje komme av at barn vokser litt i rykk og napp. Vår gutt er flink motorisk. (Ligger langt foran deres gutt som er flink til å prate). Så klarte jeg ikke holde meg og spurte: "Hva har dere gjort for at gutten deres er så dårlig motorisk?" Med litt spøkefull tone, men hun ble snurt og lurte på hvorfor jeg var så frekk;-)

Ringte meg etterpå og vi beklaget begge to og lo litt av hendelsen:-)

[Anonym bruker]

fy så frekt. Min datter er også veldig dårlig språklig, men det har ingenting med meg som mor å gjøre. Håper ingen tenker slikt om meg, hadde blitt forbanna!

[Anonym bruker]

Jeg tror dette rett og slett var lite gjennomtenkt før hun sa det(tydeligvis!). Men jeg sitter her nå og er faktisk litt lei meg på en måte. Alle "måler" på en måte hvor moden og flink en unge er på språket, men det er ingen som ser at min sønn på 2,5 klatrer i trær og sykler som en 4-åring på sykkel. Han blir bare kalt "aktiv". Hehe:-)

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg syns du var kjapp og flink som kom på det svaret jeg :-). Du fikk henne tydeligvis til å tenke i hvert fall.

[Ranveig R]

Bra gjort å komme på ein passeleg "frekk" kommentar på sparket, det var på sin plass.

 

Det er fint at foreldre er stolte over utviklinga barnet har og framskritta dei gjer, men det er jo naturlegvis viktig å hugse på at barn utviklar seg forskjellig, som du jo og seier.

 

Og så er det mange som har ein eller annan "skavank" som gjer at dei heng etter med eitt eller anna (f.eks veninna mi sitt barn har dårleg språk pga dårleg hørsel, jenta vår har forsinka motorikk pga plattfot og hypermobile ledd), og det kan vere sårt nok i seg sjølv, om ein ikkje skal få servert kommentarar som den du fekk.

 

Eg er forresten stadig fascinert over barnet til ei veninne. Ved drøyt 2 står h*n på ein sånn IKEA mammut-krakk, tar sats og hoppar med samla bein dei ca 25 cm ned, sykle på 2-hjulssykkel m/støttehjul gjer h*n og. H*n er dermed motorisk langt framfor jenta vår som er nesten dobbelt så gamal, men så lenge der er ei utvikling, så får barna mestre ferdighetene i sitt eige tempo.

 

Vér stolt av den motorisk sterke guten din du! Språket kjem etter kvart, akkurat som motorikken til veninna di sitt barn og vil forbedre seg med tida.

 

Forresten: Vi voksne har og sterke og svake sider. Eg skjønar ikkje heilt kvifor det er "lov" å uoppfordra kommentere barn sine svake sider, når ein aldri ville finne på å seie til ei veninne at "Du er egentlig skikkeleg dårleg til å formulere deg. Var du ikkje så oppmerksom i norsktimane?"

 

Eg for min del, kunne med fordel fått beskjed om å klappe igjen av og til, for når eg først begynner å snakke så sluttar eg ikkje. Og "problemet" følger meg inn i cyberspace.

[Anonym bruker]

Noe av det første helsesøstra sa til meg, var at vi ikke skulle sammenligne tuppa vår med andre på samme alder.

Babyer/barn utvikler seg i så forskjellig tempo at det skaper unødvendig uro og stress, og mulig mas for ungen om en vil at ungen til enhver tid skal være på samme "nivå" som ungene til de i vennegjengen..

 

Har funka for oss )

 

 

Jeg trodde først at dere hadde fått det spørsmålet av en lege/helsesøster, og kjente at jeg nesten tente på pluggene

Men ikke dårlig av deg å komme opp med den kommentaren så kjapt.. )

[Anonym bruker]

Haha, for en kommentar! Og bra du klarte å ta henne på stående fot...

 

(Jeg hadde sikkert svart: "Du, vi snakker fransk, latin, serbokroatisk og thai parallelt hjemme, fordi vi syns det er er utrolig bondsk å bare lære norsk. Derfor får han mye å konsentrere seg om, stakkars, for de flerspåklige barna har det ofte litt stritt i starten". Men det er jug...)