Gå til innhold

Sønnen min er det beste som har hendt meg, likevel føles det som om jeg har mistet meg selv litt.


Anbefalte innlegg

Jeg var på byen med min søster og svoger her om dagen. Han kommenterte etter noen drinker at jeg virket lykkeligere før jeg fikk barn. Han sa at da var jeg full av forventning og sprudlet, nå virker jeg mer sliten.

 

Ble litt lei meg egentlig. For inni meg føles jeg mye mer hel og lykkelig etter at jeg ble mamma. Har tenkt mye på det han sa og føler at jeg egentlig har mistet meg selv litt oppi det hele. Kan ta meg i å ikke vite hva jeg skal snakke om med andre voksne. Husker ikke hvem jeg var før jeg fikk barn. Hva snakket man egentlig om? Føler meg nesten handikappet når jeg ikke har han med meg.

 

Vet jeg høres ut som en sånn mamma som går totalt opp i rollen. Trodde ikke jeg var det. Trodde jeg var flink til å "glemme" han når jeg tok meg en kveld sammen med venner. Likevel synes jeg det er vanskelig å være den jeg var før når slike samtaleemner ikke føles viktige eller interessante mer. Blir det bare baby baby etter man får barn?

 

Man blir tappet for energi med småbarn i hus. Man får mindre tid til å stelle seg, lakke negler og føle seg fresh. Jeg klarer bare ikke å skjule det, jeg er blitt en sånn "kjedelig" mamma som helst ønsker å snakke med likesinnede framfor single venninner som sjekker gutter på byen.

 

Sa noen livskrise? :P

Fortsetter under...

Akkurat sånn føler jeg det også .

 

Jeg er blitt kjedelig , før jeg fikk barn var jeg vill og gal i den forstand at jeg kunne finne på å dra jorden rundt på sparket , var veldig glad i klatre, rafte ol .. Kunne være ute på byen og danse til morningen .

Var nøye på hvordan jeg så ut og flyttet rundt . Bodde aldri lenger enn 1 år på samme sted , gikk til frisøren og lot henne bestemme hvordan klippen ble .

 

Elsket å leve sånn og hadde det så gøy .

 

Nå bor jeg i rekkehus på 4 året, gravid med nr 2 , ikke noe spontan lenger, sminker meg nesten aldri, har blitt mye mer forsiktig, kjører ikke karuseller en gang :(

 

Noe av dette er jo helt naturlig pga at jeg har blitt eldre ,men noen ganger syns jeg det trist og angrer på at jeg har fått barn fordi jeg savner det livet jeg hadde før .. Men elsker barna mine og kan ikke tenke meg et liv uten de <3

 

Tror det er mange som føler det sånn , men det er tabu og si dette høyt ..

 

Så du er ikke alene :)

ja for jeg angrer ikke en dag på at jeg ble mamma. Men skulle ønske jeg klarte å kombinere mitt gamle jeg og mitt nye litt bedre. Føler at jeg ser sliten og grå ut og at jeg ikke har noe ekstra å gi noen. Jobben presser på og våkenettene er mange. Håper og tror at det går seg til og at dette er vanlig de første årene med barn. Hadde jo en plan om å bli en sporty og yummy mummy, men nå ser jeg ut som noe noen har tygd og spytta ut igjen.

 

Plutselig blir man en "kjerring" med praktiske og behagelige klær, en som sjelden har sex (for tida har jeg virkelig ikke overskudd) og går rundt som frustrert husmor pga husarbeid og en haug med skittenklær som bare vokser. Kanskje tid for husmorferie? ;)

 

HI

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...