Ultralyd onsdag, spent og rart!

[Mamma`n til <3<3<3]

Her nærmer det seg ultralyd og er da 18+6 på onsdag. Jeg har store forventninger til den dagen, da jeg håper vi får vite kjønn og kanskje dette virkeliggjør situasjonen litt for meg. Sliter med å glede meg....så lei å ikke glede meg! Føler meg så fæl. Har ei på 8 mnd hjemme og nå er jeg 100% sykmeldt så mannen har tatt over de siste ukene m min perm. Ryggen er sliten, og kynnere kommer hvis det blir for mye styr m snuppa.

 

Vi skal itillegg på onsdag sjekke at disse to i magen er friske og ikke har hjertefeil slik som storesøster. Hun skal opereres om 2 uker og jeg gruer meg helt sykt...så redd...

Stor operasjon og resultatet skal helst bli perfekt og en varig løsning......

 

så teller ned til en bekymringsfri og glede-seg-til-nye-babyer hverdag!!

[Dobbel lykke:)]

Hei mamma'n

Du har mye å tenke på du; ikke nok med beskjed om 2 babyer når du enda har ei så er så lita (selv om det kommer til å bli vidunderlig), men mest av alt tanken på at lille Signe skal opereres. Klart du er redd, men bare tenk på hvor drevne kirurger vi har på dette i landet vårt. Det kommer helt sikkert til å gå kjempefint. Jeg krysser fingre og tær. Har selv hatt jenta mi i narkose 2 ganger for brokkoperasjon; selvsagt ikke i nærheten av like alvorlig, men som foreldre er det å se de små på operasjonsbordet fælt uansett.

 

Lykke til på ultralyden på onsdag. Håper du kan begynne å føle glede. Om 2 uker tror jeg du kommer til å være et nytt menneske og da kan du slippe følelsene løs!

 

Stor klem!