Inspirert av Dagbladet: Var du mer eller mindre lykkelig før du fikk barn?

[Anonym bruker]

Jeg er gravid med første barn, og leste med fornøyelse en artikkel i dagbladet. http://www.dagbladet.no/2011/04/11/magasinet/hovedsaken/barn/familie/baby/16144832/

 

Artikkelen viser til ulike forskningsrapporter som tar sikte på å måle lykke. De som målte "øyeblikkslykke" viste at foreldre var mindre lykkelig enn de som ikke var foreldre. Den forskningen som dreide seg om generell tilfredshet viste at mennesker med barn generelt er mer tilfredse enn de uten. Det var mange nyanser her, måtte bare oppsummere kort kort.

 

Har dere noen synspunkter? Er livet bedre etter at dere fikk barn?

 

 

[Anonym bruker]

Helt klart mer lykkelig nå på alle mulige måter! <3

[Anonym bruker]

Ingen tvil at jeg ble lykkeligere på alle måter, klart det er slitsomt å være foreldre innimellom..men veier absolutt opp for alle gleder,ubetinget kjærlighet <3

[Anonym bruker]

16.53 her ER lykkeligere..)

[Anonym bruker]

Er mye mer lykkelig. Venter nr. 3.

 

Var ulykkelig når jeg var student, hadde dårlig råd og kun ventet på å begynne voksenlivet for fullt. Men måtte jo bare få fullført utdannelse og få meg en jobb før vi fikk barn.

 

Nå har jeg det som plommen i egget. Har det akkurat som jeg har drømt om. Er hjemme og styrer mye av dagene selv. Vi opplever så og si aldri tidsklemma. Har god økonomi og god tro på en lykkelig familie også fram i tid.

 

Jeg tro mye av grunnen til at enkelte blir mindre lykkelige er at de skal holde mål og oppfylle alle krav i samfunnet. Det må jo være veldig slitsomt. Både oppdra barn, gjøre karriere og reise på idylliske ferier, ha mye alenetid, være sosiale både med og uten barn, ha mange verv i organsisjoner osv. Tiden strekker rett og slett ikke til for de som stiller så mange og høye krav til seg selv.

[Tante Blås Squaw]

Jeg var aldri lykkelig før jeg fikk barn.

[Anonym bruker]

Både og, barn er både lykke og bekymring. Men jeg vet med sikkerhet at livet som helhet er lykkeligere for de med barn enn de uten, ser det gjentatte ganger i yrket mitt innen helse og omsorg. Eldre som ikke har barn er langt mer ulykkelige enn de som har barn, barnebarn og oldebarn.

Har venner som ikke har barn og som sier de ikke ønsker seg barn, vil ikke påstå at de virker mer lykkelig enn det jeg er, noe mer frihet har de, men de er også lengt mer ensom i hverdagen sin og i høytidene enn det vi med barn er. Særlig når de fleste rundt dem har familie og sitt å styre med, hjelper fint lite å ha all mulig frihet hvis man ikke har noen som kan være med på moroa.

[Anonym bruker]

Vanskelig å svare på. Jeg setter mer pris på livet nå og passer bedre på meg selv. Kjærligheten til barna er overveldende og nesten smertefull. dagene er fylt av bekymringer og jeg føler meg skjelden boblende glad, slik jeg ofte gjorde før.

[Gjest]

Jeg var lykkelig før jeg fikk barn og jeg er lykkelig nå som jeg har barn. To ulike typer lykke, men lykken er ikke et mål, men en tilstand:)

[Anonym bruker]

Jeg kan helt ærlig si at jeg absolutt ikke kunne hatt det bedre enn jeg har det nå. For meg så er absolutt alt perfekt; jeg har absolutt ingenting å klage på! =D

Men det kommer vel litt an på hva en definerer som lykke da? Selvfølgelig kunne det vært litt greit å kunne sove ut litt i helgene, slippe å tenke på noen andre enn en selv, eller å kunne gjøre hva en vil når en vil uten alt det styret med å finne barnevakt osv, men akkurat det er ikke nok for min del til å si at jeg var lykkeligere før jeg fikk mann og barn. Når jeg tenker tilbake på singellivet med fest, sene netter, og ubrukelige ekser så er det som om jeg fremkaller en følelse av tomhet. Skjønner?

Selv om livet ikke akkurat går etter mine lyster og prinsipper alltid nå, så ville jeg ikke hatt det annerledes, og ihvertfall ikke vært uten mine to nydelige barn =D

[Anonym bruker]

Mindre lykkelig alt i alt, men føler sterkere lykke de gangene jeg er lykkelig.

[Anonym bruker]

Var lykkelig før jeg fikk barn også, men livet fikk definitivt en ny dimensjon

[Anonym bruker]

Jeg var ANNERLEDES lykkelig før jeg fikk barn. Bedre lykkelig nå, mer dyptfølt kanskje?

 

PS: Legg merke til BEDRE lykkelig, ikke mer lykkelig =)

[LittLykkelig]

Er nok ikke like bekymringsløs som før. Men føler meg mye mer hel som menneske og en lykkefølelse som jeg aldri hadde før. En følelse av at tilværelsen er slik den skal være og at livet mitt har mening. Det høres jo ut som jeg hadde et tragisk liv før, men da merket jeg jo ikke det. Jeg trodde jeg var lykkelig da, men dette gir mye mer mening

 

Elsker å være mamma!! Det man må gi opp er bagateller i forhold til hva man får.