Hva tror du er de største syndene til at folk er feite?

[Anonym bruker]

Vel, HI...jeg er overvektig. Men spiser aldri chips og drikker aldri brus (liker ikke)...

 

....men jeg trimmer alt for lite, spiser for store posjoner, for lite fiber, spiser for mye sukker i kosten m.v

[Anonym bruker]

Du tror chips og brus, ja. Sikkert et godt tips. Hadde vært morsommere å få spørsmålet "hvorfor er du overvektig?", så jeg skal svare på det her.

 

Jeg er 169 cm og 85 kg, og regner meg for minst 25 kg overvektig. Jeg ble overvektig mens jeg gikk på universitetet da jeg var i 20 årene. Gikk opp disse 25 kg på ett år, da jeg gjennomgikk en depresjon. Vekt har siden da stått rimelig fjellstøtt.

 

Nå ha jeg tre barn og 100 % jobb, jeg trener ikke, men "arbeidsdagen" går fra kl 05.30 - 22.30. Tv tid for meg er fra kl 21.30-22.30, ellers er vi med ungene, jobber med husarbeid, el.l.

 

For å klare dagene spiser jeg når jeg kan

2 skiver til forkost

2 skiver til lunsj

middag

kveldsmat

Ingen mellommåltider

Jeg drikker ca 2 liter vann om dagen.

Godteri/brus i helgene.

 

Jeg spisere altfor mye til middag og kvelds, og trener for lite. Jeg har ikke tenkt å spise mindre for da holder jeg ikke ut dagene. Jeg trener når jeg føler jeg har overskudd og tid, ca 1 gang pr måned. Har ikke tenkt å lage et tettere program en det vi allerede har.

 

Jeg spiser boller når vi har bakt og spiser vafler når vi har vafler. Vi koser oss med kake til bursdag og dessert på søndag. Alle de andre i min familie er slanke. Vi både spiser sunt og koser oss.

 

Så jeg har kommet frem til: "hva er problemet?"

Jeg ønsker en livsstil der jeg kan spise boller og vafler. Jeg ønsker en livsstil der mamma ordner noe godt på søndagskveldene, og har energi hele uka. Jeg har levd i forskjellige slankekurer og livsstilsendringer i 10 år og vet at nok er nok. Jeg er overvektig! Fordi jeg velger det!

[Anonym bruker]

Genene mine er gode (alle i min familie er slanke), men mulig oppdragelsen har sviktet. Jeg er oppdratt til "å spise opp". Dette har vist seg å ikke være noe sjakktrekk og lærer ikke mine barn dette. Vil ikke kalle det dårlig oppdragelse, vi kan alle gjøre feil, men helt gjennomtenkt var det vel ikke (spise fordi man skal være høflig/ikke sløse o.l.). Man skal spise til man er mett!

 

 

[Anonym bruker]

Vi spiser ikke så mye mer i dag enn for eksempel på 50 tallet, vi sitter bare mye mer stille. Hovedproblemet er ikke at vi ikke trener, men at vi sitter så mye stille resten av dagen. Vi kjører bil i stedenfor å gå, vi tar heisen i stedenfor trappene, vi ser TV i stedenfor å vaske tøy eller skure gulvet for hånd osv.

[Anonym bruker]

Istede for rent vann så drikker de vann tilsatt smak, eller de drikker for mye brus. Ellers spiser de vel veldig mye halvfabrikata og junkfood. Alt for mye fett og sukker. Og så har vi jo porsjonene da... har faktisk ikke sett en eneste overvektig person i min jobb som klarer å nøye seg med en eneste normal porsjon mat!

[Anonym bruker]

Hos meg er det tvangspising i kombinasjon med PCOS.

 

Jeg spiser aldri chips og drikker kanskje et glass brus når jeg er på besøk et par ganger i måneden så det er ikke mitt problem.

 

Hva jeg spiser for mye av varierer, men jeg har et stort spiseproblem på lik linje som andre med spiseforstyrrelser. Jeg har lavt selvbilde, er "manisk depresiv light" og "kronisk jojo slanker".

F.eks for noen uker siden satt jeg oppe fra 23.30 til 01.30 (etter mannen var i seng) og spiste 8 skiver med smør, 4 knekkebrød med ost, frokostblandingen til barna, 1 banan, 1 eple og 30 små tomater. Hadde denne maten vært fordelt utover cirka et døgn hadde det ikke vært så forferdelig usunt, men jeg spiste dette i tilegg til vanlig kost den dagen.

 

Jeg ELSKER mat og følelsene min styrer hva jeg spiser (og motsatt).

 

Det har hjulpet meg en del etter jeg fikk satt ord på det hos en veileder og han satte meg i samme "bås" som en anorektiker og sammenlignet problemene vår. Jeg vet utmerket godt hva som er sunt og jeg har utdanning innen ernæring, det hjelper ikke med kunnskap når følelsene tar over.

 

Jeg er sykelig overvektig (BMI på 38) og er ute på sykkeltur med barna flere ganger i uken, hopper på tampolinen, går tur med hunden, går til jobb, er ellers aktiv sammen med barna. Jeg er i mye mer aktivitet enn de fleste "normalvektige" vennene mine. Jeg er en tvangspiser, ikke lat og ikke uvitende. Jeg har en spiseforstyrrelse og jeg trenger psykisk hjelp, ikke en lekse om hva jeg bør spise!

[Anonym bruker]

Jeg regner med at du mener hvilke synder som er ÅRSAKEN til at folk er feite?

Jeg kjenner svært få overvektige som spiser mye chips. Jeg er selv overvektig og har aldri likt chips.

Drikker jeg brus så er det lightbrus. Noen legger på seg av det også, jeg gjorde et forsøk over seks måneder der jeg kuttet den ut og bare drakk vann - det hjalp ikke for meg.

Min svakhet er sjokolade og for store middagsporsjoner.

 

Jeg tror også arveanlegg spiller en stor rolle her. Jeg har syltynne venninner som kan tylle i seg allskens drittmat (og chips hver dag) og fortsatt er de like skrapa.

Så verden er ganske urettferdig når andre eser på lukta av god mat.