Jeg er sykemeldt og jeg bare gråter av dårlig samvittighet :(

[Baby-julegave?]

 

Forrige svangerskap var jeg sykemeldt hele veien pga. ekstrem kvalme. Nå er jeg blitt sykemeldt og er 7 uker på vei pga kvalme, igjen!

 

Jobber i butikk hvor jeg står 5 timer alene hver dag, uten mulighet til pause eller å sitte ned før avløser kommer. Så jeg VET jo med meg selv at jeg ikke har sjangs til å fungere på jobb, likevel har jeg SÅÅ dårlig samvittighet og føler at jeg legger en kjempebyrde på kollegaene mine!

 

Sikkert litt gravid-hormoner som spiller inn her, men er det flere som har det slik?

[September_spire]

Det er veldig leit å føle det sånn Jeg har selv vært sykemeldt mesteparten av mitt svangerskap så langt (17 uker på vei) og vil lite trolig komme meg tilbake i jobb. Kvalmen holdt meg til senga fra uke 3/4 inntil for noen uker siden. Vanvittig deilig at det har sluppet taket da Men det ble etterfulgt av bekkenplager som gjør det umulig å jobbe. Ha`kke sjans.

 

Jeg slet også med veldig dårlig samvittighet i starten og følte at jeg var en skikkelig pingle

Men så slo det meg jo...at hvis en av mine kollegaer hadde hatt det sånn, så ville jeg jo støttet henne. Jeg ville trøstet eller gjort som best jeg kunne for at den personen skulle hatt det bra. Jeg ville IKKE hatt dårlige tanker om min kollega pga en sykemelding. Så da tenker jeg som så at hvis noen har negative tanker rundt min sykemelding så bryr jeg meg fiiiint lite om dem. Da velger jeg å høre på de som støtter meg denne perioden i stedet. Også driter jeg i de andre

 

Ikke misforstå - jeg synes det er leit at jeg ikke kan jobbe, men jeg har bestemt meg for å ha det best mulig i mitt svangerskap. Så min dårlige samvittigheten ligger igjen i uke 14. Den var bare bortkastet og hjalp meg ikke det minste

 

Håper du også klarer å legge den dårlige samvittigheten til side og gjøre det du trenger for å ha det best mulig selv.

 

Jeg ønsker deg masse lykke til!

[Beibifot er blitt Storebror]

Vet du hva.... Om du hadde vært på jobb for samvittigheten sin skyld, så er det nok ingen som hadde takket deg for det heller. Så ligg hjemme å slapp av med supergod samvittighet. Du kommer nok tidsnok tilbake i bedre form )

 

Sender over litt sol og fint vær, å håper det hjelper litt.

[Baby-julegave?]

Tusen takk for svar september_spire!

 

Jeg har det ikke noe godt om dagen, og tenker også det at jeg må gjøre det som er best for meg og babyen i magen!

 

Fikk også gode ord om at man må ta vare på seg selv i denne perioden og at det har man igjen for den dagen man skal føde, og plutselig sitter med en liten på 2 år og en nyfødt baby. Da trenger man alle kreftene man kan få

 

 

[lykkelig fødeklar*aprilspire]

jeg skjønner deg veldig godt. jeg ble sykmeldt i uke 6 eller 7 pga. oppkast hele dagen. var sykmeldt frem til uke 12 ca. uke 17 eller noe rundt der ble jeg delvis sykmeldt igjen pga bekken(jobbet 50% noen uker), og fullt sykmeldt fra uke 24 ca pga. heftige kynnere hele dagen. må tro jeg har hatt mine runder med veldig dårlig samvittighet og mye tårer. men det hjelper ikke, og det er ingen som takker deg om du karer deg på jobb.

så vær hjemme, slapp av med god samvittighet og tenk på deg selv og kroppen din=)

 

 

[Simbasa]

Jeg skjønner den dårlige samvittigheten din. Har hatt mye av den selv. Ble sykemeldt pga kvalme to uker etter at jeg hadde overtatt en klasse, og visste at jeg sannsynligvis ville være helt eller delvis sykemeldt hele svangerskapet (ble delvis etter hvert). Ingen idealsituasjon med andre ord, men som en kollega av meg sa: Du har like stor rett til å ville ha to barn som alle andre. Akkurat nå kan du ikke gjøre den jobben du vanligvis gjør, men når du kommer tilbake etter permisjon, er det kanskje din tur til å stille opp for noen andre.

 

Ikke la den dårlige samvittigheten ødelegge for deg. Du har mer enn nok med den kvalmen du allerede har. Jeg er sikker på at de fleste kollegaene dine har forståelse for din situasjon, og har de ikke det, så tenker jeg at det er deres problem. Vi møter alle situasjoner i livet på et eller annet tidspunkt som gjør at vi ikke fungerer slik vi vanligvis gjør. Det gir oss en dypere forståelse for dem som sliter på et eller annet område. Har ikke kollegaene dine denne forståelsen, betyr det bare at de ikke har nok livserfaring til å skjønne hva du går gjennom.

 

Helt til slutt. Jeg tror ofte vi er strengere med oss selv, enn med andre. Ville ikke du støttet kollegaene dine, hvis en av dem var i din situasjon?

 

 

[Baby-julegave?]

Tusen takk for alle støttende svar fra dere, jenter!

 

Noen ganger vet jeg ikke hva jeg skulle gjort uten BIM

 

Jeg hadde absolutt hatt full forståelse for andre i samme situasjon, men jeg har jo også vært igjennom dette en gang før.

 

Det må bare løse seg, hjemme er jeg uansett, dårlig samvittighet eller ikke, så det må det være bedre å velge å ikke ha dårlig samvittighet å kose seg hjemme, når jeg er hjemme uansett! Puuh..