Jeg er syk. Ungen min har smitta meg. Og det som er så trist...

[Anonym bruker]

... Er at syken ikke har tatt helt tak enda. Den har bare litt tak. Sånn at jeg hangler, men er ikke helt nede i gjørma enda. Og det irriterer meg. For da kommer jeg til å ha det slik lenge. Det er slik nå at jeg er slapp og orker ikke helt åå gjøre de små tingene som er så enkle å få gjort i hverdagen. Og da tenker jeg igjen, hvor lenge har egentlig dattera min hatt det slik før hun ble orntlig syk? Stakkars lille pia mi som mamma elsker og som har vært så syk. Heldigvis er hun frisk nå og pappa kommer hjem om 4 dager!!! Jeg havner sikkert i gjørma når pappa kommer hjem.

[Anonym bruker]

Uff ja det er kjipt

Er syk med 2 små her og det er ikke alltid lett når de små er sutrete og ikke sovevillig dag eller natt.

Men vi mødre er laget for sånn.Så det går seg til.Lykke til håper du blir bedre

[Anonym bruker]

Åjada, vi klarer oss

 

Med nok av kaffe og paracet så kommer jeg meg fint gjennom denne dagen. Men antar at det blir full krasj når pappa kommer og jeg endelig kan "slappe av".

 

God bedring til deg og!

[Anonym bruker]

Jeg hadde jo hørt om at unger ble mye syke det første året i barnehagen, men det jeg ikke var forberedt på var at jeg også ble syk, og fikk det ofte verre og lengere enn ungene, forkjølelsene stod i kø, og omgangssyke...æsj..

 

Unger er imidlertid ganske enkle når det kommer til sykdom. Hvis de hangler, så blir de utilpass og sutrete ofte. Blir de syke, så er det ofte feber med i bildet og de blir slappe og vil ikke leke, kanskje ikke spise etc. Plutselig er de bare seg selv igjen, og er akkurat som før. Man trenger liksom ikke lure på om de er friske. Vi voksne blir mere liggende og kjenne etter.

 

Uansett, god bedring i heimen!