8 måneder og sliter fremdeles med legging!

[Mamma's Magic]

Legging har vært et svare strev hos oss siden dag én, og er det fremdeles. Vi har virkelig prøvd alt; pupping i søvn, sitte ved senga, opp-ned metoden, gråtekur... you name it.

 

Vi hadde god effekt av å sitte ved senga hennes (mes hun gråt) i en periode, men så ga dette seg, og hun stoppet ikke å gråte.Så begynte vi å gå ut av rommet, og gå inn med noen minutters mellomrom. Dette fungerte også i noen uker. Men så ble vesla syk en gang i begynnelsen av mars, og siden det har det vært helt Texas hjemme. Å la henne ligge og gråte er bare å glemme, hun holder på i timevis! Nå sitter vi ved senga hennes, og i går f.eks, la vi henne ca 18.30 (da viste hun tegn på at hun var trøtt), og hun sovna ikke ordentlig før 23!

 

Vi har prøvd å legge henne tidligere for å unngå at hun blir overtrøtt, og senere, for å se om det fungerer bedre. Ikke snakk om. I skrivende stund sitter pappaen inne hos henne, og hun har hylt i en time, uten å vise tegn til å gi opp. Sukk!!! Vet virkelig ikke hva vi skal gjøre. Vi tror hun holder på å få tenner i overmunnen nå, så det gjør nok ting ekstra ille (bruker Dentinox), men det er ganske ekstremt til vanlig også.

 

Noen som har noen tips? Har vurdert akupunktur, noen som har erfaring med det?

[Rose69]

Hei!

 

Vi har også slitt med leggingen (gutt 8 mnd), helt til han kom på eget rom (6 mnd.)

Men så var d omgangssjuke og tenner på gang og alt ble bare baluba.

Han er også ufattelig seig, kan grine lenge og vel.Opptil 1 time og litt mer.Stakkars, våt av tårer og svette ligger han der i senga.

 

Det er blitt en smule bedre.Har fått ut 2 tenner nede og 4 oppe og han har ikke så vondt lenger.Men han får en flaske varm MME ved senga så han blir god og mett i magen.Sitter og leker litt og synger med han etterpå, mens han ligger i senga (fastbundet, da han krabber opp hele tiden) Ikke mye lys på.

 

Var på nippet til å bestille time hos kiropraktor eller aku, men nå håper j d løser seg litt.Men j vet mange har fått hjelp her.

 

Han må også rugges/trilles i søvn i vogna ute.Ikke bare å sette ut vogna nei!

 

Ellers er han er perfekt unge, så vi klarer å holde motet oppe.Det går seg til etterhvert.D gikk d m nr 1 også.

 

Men j synes dere skal prøve kiropraktor.Har dere snakket med helsesøster?

 

[MammaTilEnPrins-ØnskerNr2<3]

Hei

 

Ville bare svare på dette ang akupunktur! Jeg har selv ingen erfaring med dette, men min svigerinne har. Hun har en guttunge på 11,5 mnd, som høres veldig lik ut som din. Hun prøvde alt mulig, akkurat som du, uten særlig effekt. Virket en liten periode, men så var det pån igjen, akkurat som du skriver.

Til slutt gikk hun til en lege som også har spesialisert seg på akupunktur på småbarn. Han var først og fremst vant med å jobbe på kolikkbebiser, men ville alikvel prøve på guttungen hennes. Han var da 8-9 mnd så det er ikke så lenge siden.

Han fikk 5 behandlinger, i løpet av 2 uker. Den første uken blei alt værre, men det var visst normalt. Etter den 4.behanlingen i uke 2, forandret alt seg. Fra å være et monster rundt leggetider, blei han til en liten engel som sovnet innen 30 minutter (tidligere kunne det ta 3-5 timer!) . Etter et par uker etter behandlingene, kunne hun bare legge ha n i senga og han sovnet uten skriking, og det gjør han fortsatt .

 

Hvis du bor på sørlandet kan jeg finne ut hva legen heter, om du ønsker det.

[Mamma's Magic]

Takk jenter:) Godt å høre at man ikke er helt alene. Vi har gått hos kiropraktor regelmessig siden hun var 3-4 måneder, og kolikken ble definitivt bedre av dette, men hun blir altså ikke noe englebarm av å gå til kiro, dessverre. Synes det høres ut som det er verdt å prøve en dyktig akupunktør. Vi bor ikke på Sørlandet, så jeg kan nok ikke bruke den du snakker om, LilleNurketMitt. Men ellers takk:)

 

Fin dag og kveld til dere!

 

Klem:)

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

huffameg, dette var kjip lesning!

Hadde håpet at det var blitt bedre for dere nå, for jeg husker innlegget ditt ang. gråtekuren for et par mnd siden. Men ulempen med slike kurer er jo nettopp det; at veldig mange opplever stadige tilbakefall, spesielt etter sykdom, tenner osv, og det er rett og slett ikke alle babyer som metoden funker på heller. Babyer har forskjellig personlighet og temperament, og noen er mer "utholdende" enn andre!

 

Jenta mi på 6,5 mnd er også trøblete om kvelden, og sovne av seg selv i egen seng er foreløpig uaktuelt (storesøster derimot, sovnet fint av seg selv fra ca 6 mnds alder, så det er tydelig forskjell på babyer ja!). Jeg løser det imidlertid enkelt ved å bære henne i søvn i Manducaen, for det tar oss maks 10 minutter, og er derfor et myye bedre alternativ for både henne og meg, enn flere timer med hyling, kveld etter kveld. Hvis hun våkner når jeg legger henne ned, får hun gjerne litt pupp, siden hun ikke tar smokk beklageligvis- og da pleier hun å sove greit videre.

 

Jeg vet at mange ser på slike løsninger som veldig fy-fy og fullstendig krise, men siden dette er min baby nr 2 og jeg har erfart med førstemann at ting som regel løser seg med tiden, så gidder jeg ikke å stresse med dette, og tar det heller som det kommer. Gråtekur er uaktuelt her i huset, og jeg må si at det var litt "godt" å lese om high need-babyer inne på www.askdrsears.com, siden snuppa mi oppfyller mange av kriteriene der;

 

 

12 FEATURES OF A HIGH NEED BABY

 

Why is my baby so different? She is not like any of my friends' babies. They sleep through the night. They're happy being held by anyone. My friends don't seem as tired as I am. What am I doing wrong?"

 

Sound familiar? Your baby acts the way she does because that's the way she is. Your baby acts the way she does, not because of your parenting, but because of her personality.

 

(.....)

 

Another unrealistic expectation new parents often have is that babies will soothe themselves to sleep with the help of a pacifier, a music box, or some baby-calming gadget. High need babies are smarter than that. They want to interact with people, not things. Parents will often report, "He just can't relax by himself." High need babies need help to fall asleep. They must learn to trust their parents to help them. This will help them learn to relax on their own, a skill that has value for a lifetime. Crying oneself off to sleep is not a good way to learn to relax. The best way for a baby to learn to relax and fall asleep is to have his behavior shaped for him by a parent. Once a child learns to relax on his own, he'll have no trouble falling asleep, when he's tired, on his own.

 

The quality of wanting people instead of things as pacifiers, while initially exhausting, will eventually work to the child's advantage. The child will have a better grasp on interpersonal relationships, especially being comfortable with the quality of intimacy.

 

High need babies crave touch: skin-to-skin contact in your arms, at your breasts, in your bed. They extract whatever physical contact they can from their caregivers. They also crave motion. Holding is not enough; the holder must keep moving. If the holder wants to sit down, it had better be on something that rocks, glides, or swings.

 

This constant holding may be particularly difficult for new parents who expected to have the magazine model baby, the one who lies quietly in the crib gazing at expensive mobiles. This is not the play profile of the high need baby. Parents' arms and bodies are his crib; mother's breasts are his pacifier, and a bouncing lap is his chair. Most high need babies choose to upgrade their accommodations from the crib or playpen to the baby sling. They like to be worn many hours a day because they like the physical contact and they like to be up where the action is. Smart babies.

 

Craving constant physical contact and not being able to self-soothe are characteristics of high need babies during the daytime. They are also nighttime features. High need babies demand whatever day and night parenting style gives them a sense of well-being, and that usually means sleeping in physical contact with someone, preferably mother. They won't surrender to any arrangement that takes them out of their mother's arms, not even a much-needed nap. It seems that they need a womb-like environment at night as well as during the day. But just to be inconsistent, as high need babies get older, the nighttime closeness itself can stimulate them into waking easily while close to mother. High need babies also have a high degree of separation anxiety, which can contribute to problems with going to sleep.

 

He wouldn't even settle sleeping next to me. He had to sleep on me.

 

les mer her;

 

http://www.askdrsears.com/html/5/t050400.asp

 

 

Men hvordan ser sovingen hennes ut på dagen forresten? Og når er siste blund i forhold til leggetiden?