Nybakt mamma og litt frustrert...må få det ut! (Langt)

[M-M-M-mamma]

Hei alle sammen her inne.

 

Min nydelige datter er nå 12 dager gammel og jeg forguder den lille skapningen Hun er en liten prinsesse, ble født 15 dager før termin, veide 3240 g og var 49 cm. Helt perfekt!

 

Likevel syns jeg det har vært vanskelig å bli mamma og jeg må få ut frustrasjonen. Vi fikk veldig dårlig oppfølging på barsel (2 dager på storken i Bergen). Jeg måtte nærmest henge i den røde snoren for å i det hele tatt se noe til personalet og siden dette er min første lille baby hadde jeg trodd at jeg skulle få annen oppfølging. Jeg har tatt i en liten før, men ville gjerne hatt hjelp til stell og bading, men det fikk vi ikke. Jeg har også silikon-implanter og ville ha mye hjelp til amming, men her var det liten hjelp å få. Har andre opplevd dette? Hvor er det blitt av de koselige jordmødrene man har hørt om som oser av omsorg? Etter to dager ble vi da kastet hjem. Heldigvis har jeg en mamma som bor i nærheten og som hadde tid til å hjelpe og vise meg ting jeg lurte på.

 

Etter noen dager hjemme måtte vi på poliklinikken for å veie og ta blodprøver, noe som ikke var en hyggelig opplevelse. Hun hadde gått ned 11 % etter fødselen og hadde gulsott mente de så de kom frem til at jeg ikke hadde mat til henne og at hun var veldig slapp. Jeg ble helt i fra meg. Hun var da 6 dager gammel. Hadde jeg virkelig trodd at hun var fornøyd og så var hun enda sulten? For en mor jeg var! Min kjære ble opplært i hvordan vi skulle gi tillegg og jeg ble satt til å håndmelke forran jordmoren. Jeg følte meg fratatt hele ungen og matingen og ikke minst var det veldig nedverdigende. Her hadde jeg ikke mat til hun så da fikk far overta. For en dårlg mor jeg var! Kanskje jeg ikke dugde? Vi måtte komme tilbake dagen etter. Vi fikk instrukser om å tvangsfore henne hver tredje time. Jeg gråt resten av den dagen...

 

Dagen etter tok vi ny blodprøve. Gulsotten var vekke og ungen virket kvikkere fikk vi beskjed om. Hun hadde ikke gått opp i vekt, men heller ikke ned og det var bra. Men de ville ha oss opp igjen dagen etter. Jeg kjente tårene presse på og fikk sagt at det orket jeg ikke. Om vi ikke heller kunne få fortsette dette hos vår helsestasjon. Jordmoren følte ansvar for ungen og tvilte. Men ringte helsestasjonen og da var det greit.

 

Dagen etter bar det på helsestasjonen (5 min unna i stedet for 45 min). Der traff vi på tå super hyggelige mennesker! De satte seg ned med oss, snakket med oss, spurte om alt gikk bra. Veide lillegull som hadde gått opp i vekt. Sa vi var så flinke med henne. Vi var gode foreldre. Det viste seg at jordmoren på KK hadde spurt helsesøsteren i telefonen dagen før om hun kunne veie babyer (?). Dette sier litt om hun vi traff på!!

 

Jeg er fremdeles veldig opprørt over hele opplevelsen. Hvorfor måtte jeg få denne dårlige starten? Jeg har for lite melk, men prøver å få opp produksjonen. Det gnager i meg. Ville så gjerne få til denne ammingen. Syns det er flaut å gi flaske nesten. Jeg har jo pupper og melk, bare ikke nok Det skal nok gå greit etter hvert..jeg vil nå bare kunne nyte min skjønne datter og glemme alt dette. I morgen skal vi på helsestasjonen og veie henne igjen. Håper hun har gått mye opp! Hun har iallefall fått mye, mye, mye mat! Noe som desverre gir henne mageknip i tillegg.

 

Håper dere andre ikke har eller noen gang opplever dette. Del gjerne deres erfaringer.

 

-Nybakt, sårbar mamma-

[Gjest]

Veldig trist at du fikk en kjip start på mamma-livet. Håper det går seg til og det var godt å høre at dere fikk hjelp av trivelige mennesker til slutt.

Jeg vet akkurat hvordan det er å ikke få til ammingen. Man føler seg ikke helt på topp når man ikke klarer det "alle" andre får til. Prøv så godt du kan og rist det av deg. Du er ingen dårlig mamma fordi du gir babyen mat av flaske. Å amme eller å flaske er ikke det som gjør en god mor.

Håper det går seg til, noe jeg tror det vil gjøre, og at du får en fin permisjon med lille Madeleine:)

 

 

[1+1 ble 5]

hei..vil bare si at jeg du er ikke alene om å oppleve dette..hadde en, nesten skremmende lik, opplevelse med min første og endte til slutt opp med å bare gi flaske...

 

er utrolig sårt når man kommer i en situasjon der man føler man ikke strekker til som mamma, som når man ikke får til ammingen, men jeg klarte til slutt å ikke se på det som et nederlag å måtte gi opp ammingen..selv om det ikke var veldig lett i begynnelsen...

 

 

og det går bra til slutt =)

uansett hvordan det blir med maten, om det blir mm, mme eller en kombinasjon...

 

 

klem til deg!

[Mammahjertet <3]

Jeg må bare få si at jeg skjønner at dette er sårt og vanskelig for deg. Når det gjelder det med ammingen er det mange som sliter med det i starten. Men få som snakker om det... Jeg også følte meg ganske alene med at jeg ikke hadde en dråpe melk omtrent til lille gullet mitt. Puppene mine skjønte visst ikke helt dette her. Men... med en ivrig liten baby som sutta hver gang jeg la henne til, det gjorde at melkeproduksjonen tok seg opp. Men det tok noen uker altså. Jeg pumpa meg litt i tillegg. Dette gjorde at fullamming var mulig i flere måneder.

 

Det var leit at du følte at de på barselavd. var lite omsorgsfulle! En er såå sårbar i den tiden der. Husker det som det var i går. Gullet mitt er forresten 8 mnd nå.

 

Lykke til videre som nybakt mamma:) Dette går så bra at! Men husk at det er en del av det å være nybakt mamma å føle seg usikker og sårbar i blant. Men så blir en tøffere til å stole på magefølelsen med tiden

 

et lite ps til deg... sjekk ut ammehjelpen sine nettsider. Der står MYE bra info som jeg fikk god nytte av som nybakt mamma.

[mariabee]

Føler virkelig med deg!!

Likte heller ikke oppfølgingen vi fikk fra barsel i Bergen. Måtte ringe hver gang jeg ville ha hjelp, måtte nesten tvinge de til å hjelpe meg med ammingen. Men det var bare hurten og sturten hjelp å få. Følte heller det var bedre å sitte å prøve alene.

Nå måtte jenten vår få tillegg fra første stund pga lav stund, så de kom å hentet henne hver tredje time eller jeg måtte prøve å amme først men så ble det gitt mme fra kopp.

Så hun var i teorien mett hele tiden, det var først tredje dagen hun tok puppen og fikk i henne melk.

Men utrolig lite hjelp å få på barsel, de hadde det så travelt og alt. Jeg måtte ha innlagt kateter fordi de glemte å tømme blæren min under riene slik at den holdt på å sprenge og i tillegg til rifter fra a til å så klarte jeg omtrent ikke bevege på meg. Men det hindret dem ikke i at jeg MÅTTE gå å ordne mat til jenta mi selv på det kjøkkenet og kateterposen og alt hengende. Bytte bleier og alt måtte jeg ordne selv og finne frem til hvor alt var.

 

Jeg hadde ikke nok melk til jenten vår i tillegg til at sårene og betennelsene gjorde at jeg ble syk og mistet melken til slutt. Så vi gir flaske og gullet vår er veldig fornøyd. Jeg følte et stort nederlag men helsestasjonen har gitt utrolig med støtte og vært positive til at vi har gitt flaske. Så angrer ikke på at ammingen ble avsluttet, og koooser oss med flasken når vi gir mat.

[*Lissi*]

Gratulerer med en liten prinsesse!! Og så trist at du ikke fikk den hjelpen du trengte....

 

Er jo ekstra sårbar i begynnelsen. Slet selv med ammingen med førstemann. Fikk ikke babyen til å ta tak skikkelig, så brukte ammeskjold i 9 mnd. Har heller aldri klart å pumpe meg selv om jeg har hatt nok melk.

 

Skjønner det er veldig sårt når du ikke har nok melk, men det aller viktigste er jo at babyen faktisk får mat. Og at hun vokser og trivest. Fortsett å legg henne ofte til, så skal du se det går kjempe fint. Er egentlig ganske mye jobb med denne ammingen:-)

Lykke til!!

[Mamma's Magic]

Hei kjære deg!

 

Føler med deg! Men dette er ikke noen uvanlig situasjon. Selv slet jeg også veldig med ammingen de første to ukene, og så ble det gradvis bedre. Nå er jenta mi 8 måneder, og ammes fremdeles av hjertens lyst. Så dette kan helt fint ordne seg.

 

Men jeg husker at det var sårt å tenke på at jeg kanskje ikke kunne amme henne. Men jeg tror det er noe man tenker i begynnelsen, og etterhvert forstår man at HVIS det er nødvendig å gi opp ammingen, er MME en absolutt fullgod erstatning. Ikke at jeg tror det er nødvendig i ditt tilfelle.

 

Og til slutt vil jeg si at bare det at du skriver dette innlegget, viser at du er en kjempegod mor! Du bekymrer deg for ditt barns ve og vel, og gjør så godt du kan for at hun skal ha det bra. Mer kan vi mammaer faktisk ikke gjøre. Sender en god klem, og ønsker deg masse lykke til videre.

[M-M-M-mamma]

Hei alle sammen Tusen takk for de oppmutrende svarene jeg fikk fra dere. Det hjalp veldig! Dere er så snille som deler erfaringene deres med meg og noen av de viser seg jo å være nesten sammenlignbar. Det får meg til å føle meg som en god mamma igjen

 

I dag har vi vært på helsestasjonen og veid Madeleine igjen og hun hadde gått opp og nesten nådd igjen fødselsvekten (jippi!!) Bare 10 gram igjen og det får vi nok til i løpet av denne dagen Helsesøsteren sa at nå kunne vi la henne regulere når hun vil ha mat og det var deilig å høre! Skal starte med å teste ut hvor lenge hun sover om natten før hun våkner selv og er sulten. Det syns jeg var godt for å vekke henne når hun er i så dyp søvn har vært det verste med dette. Jeg tror til og med at jeg har fått litt mer melk Spurte helsesøster om jeg kan få måltidsveie henne så vi skal tilbake neste uke så da får vi se

 

I morgen er hun allerede to uker! Tiden går fort Nå skal jeg nyte dagene med henne og forhåpentligvis legge alt det vonde bak meg og bare se fremover

[Februarmamma 2011 og 14?]

Ville bare si at gutten vår veide drøyt 10% mindre enn fødselsvekta si da vi var tilbake for blodprøver. Han sov lenge om natta, og jeg fikk da beskjed om å legge ham til minst hver 3. time (evt vekke om natta) og å hjelpe ham ved å massere/trykke litt fra utsiden mot midten av puppen for at han skulle få ut mer av den siste fete melka. Han har klart seg fint på fullamming til nå nylig. (Vi har valgt å innføre en flaske mme på kvelden for å ikke "slite ut" puppene på masse kveldskos og gi mor litt mere frihet. Trur det går seg til for deg også - melkeproduksjonen øker jo om du legger ham ofte til! Lykke til!