sosialfobi/angst

[Anonym bruker]

Noen som har det eller kjenner noen som har det, hva for jobber finnes som passer for de med dette?

 

Jeg har heller ikke fullført vgs, så lurer på å ta det, men så er det vanskelig å være i en klasse med så mange mennesker.

[Anonym bruker]

Jeg har angst og litt sosialangst. Jeg er utdannet i økonomi. Det går stort sett bra for meg å omgås mennesker. Det verste er å spise sammen med andre. Så det unngår jeg så langt det lar seg gjøre. Jeg lider ofte mer etter jeg har vært sosial enn mens jeg er det. Jeg analyserer alt i ettertid i timesvis og blir helt utslitt. Er urolig i kroppen og tenker over alt jeg har gjort og sagt. Jeg får også ofte vondt i magen når jeg vet jeg skal på et møte eller en middag f.eks.

 

Jeg syns nesten det er enklere i jobb enn å studere. Jeg fikk ofte litt panikk av den klassesituasjonen. Satt ofte så nært utgangen som mulig slik at jeg kunne snike meg ut om angsten ble for sterk. Møter liker jeg også dårlig. Da kan man nesten ikke dra før man er ferdig så man er litt låst i slike situasjoner.

 

Jeg har jobbet innenfor flere områder med min utdanning. Både hvor man treffer kunder og hvor man sitter mest for seg selv.

 

Ikke la angsten stoppe deg fra å gå på skole. Finn heller løsninger som gjør at du mestrer det så godt som mulig. Snakk om så med de som er lærer og forklar at du sliter men har veldig lyst til å klare det.

[Anonym bruker]

takk for svar!

 

Jeg har så ønske om at en dag, så er jeg fri for sosialfobi. Det har merkelig blitt verre jo eldre jeg har blitt. Skjønner ikke hvorfor. Kan man vokse det av seg? Eller er det bare den personen jeg er? Ingen i familien har samme problemer.

 

Bare å komme meg ut av leiligheten har blitt ett kjempe steg for meg som jeg aldri har opplevd før.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg holder også på å utdanne meg innen økonomi. Et greit studie med tanke på å unngå sosiale utfordringer. På dette studiet blir man som regel bare en i mengden, da man bruker å være store klasser. Vi har kun undervisning i auditorium, og slipper unna klasseromsundervisning, som ofte er mye mer utfordrende og "intimt". En slipper å forholde seg til mange mennesker. I starten av skoleåret danner man seg en gruppe på 2-4 stk, som man samarbeider med gjennom de 3 årene (om man ønsker da). Det er heller ikke noe som er obligatorisk å møte opp på, så om man har en vanskelig dag så kan man jobbe med pensum hjemmefra. Dette gjelder sikkert for mange andre studier også, så ikke vær redd for å begynne på utdanningen! Da står du mye friere når det kommer til jobber. Uten utdanning er det som regel de "værste" jobbene som er tilgjengelig for en med sosial angst, som f.eks å jobbe i kassen på en butikk eller et sykehjem.

 

Kjenner meg mye igjen i det du over her sier, jeg analyserer også alt ned til den minste detalj. Har heldigvis blitt myye bedre de siste årene. Var mye verre da jeg var i tenårene og fram til jeg var rundt 22. Jeg unngår også å spise sammen med andre, men jeg sliter mest med å møte på mennesker jeg ikke er forberedt på å møte, f.eks. på butikken. Blir helt satt ut om jeg plutselig møter på en bekjent eller en slektning ovs og blir tvunget til å prate med vedkommende. Sliter som sagt ikke så mye nå lenger, men for noen år siden var det ganske ekstremt. Turte omtrent ikke å gå noen steder uten at jeg hadde med meg noen, eller uten at jeg hadde fått et overblikk over hvem som var der. Har også funnet ut at alkohol ikke er noe for meg. Får så innmari angst dagen etter, og er uvel psykisk i flere dager etterpå. Ikke så smart for en med sosialangst å oppsøke situasjoner hvor man mister kontrollen på seg selv.

[Anonym bruker]

Hvilke flere studier er bare i auditorium?

 

Takk for svar! Er godt å kunne "snakke" med folk her inne når det er så fine svar tilbake!

 

Jeg tenker omtrent bare negativt, føler at folk er missfornøyd med meg og jeg blir ikke hørt av flere som jeg snakker med. Skulle så gjerne ha snudd tenkingen med hyggelige tanker. Har dere noen gode ideer?

 

Hvorfor er det så vanskelig å se at det er flere av oss, jeg klarer ikke skjønne når folk har sosialfobi/angst eller bare stille/sjenerte?

 

HI