Dere som en gang overtalte mannen til å gifte seg - hvilke følelser sitter dere igjen med nå i ettertid? Angrer du på at du giftet deg med en mann du måtte overtale eller angrer du ikke?

[Anonym bruker]

.

[Anonym bruker]

Er vel ikke helt rett å si at jeg overtalte han, var mer å komme til enighet om hvordan det skulle foregå... Men jeg angrer definitivt ikke! :-)

[Anonym bruker]

Glad for at jeg ikke overtalte ham jeg hadde tenkt å overtale, i alle fall. For så ble han gal i hodet. Glad jeg ikke har noen juridiske bindinger med en sånn fyr...

[Anonym bruker]

Dytter

[Anonym bruker]

jeg angrer ikke :-)

[Anonym bruker]

Måtte "jobbe litt" for å få ham med men angrer definitivt ikke:-) :-)

[Anonym bruker]

Jeg overtalte ham - og angrer. Ønsker jeg heller gikk fra ham og giftet meg med en annen. Nå når jeg allerede vært gift blir det ikke det samme.

[Anonym bruker]

Jeg angrer også.. Ikke noen god følelse at jeg måtte overtale ham... Ønsker at han hadde tatt initiativ til det.

[Anonym bruker]

Jeg skulle heller vært foruten å overtale ham men angrer ikke på at vi gifta oss for vi har det veldig fint:-)

[Anonym bruker]

Jeg måtte ikke overtale ham til å gifte seg men til å ha kirkebryllup - han ville helst gå til rådhuset..

[Anonym bruker]

Nei, jeg angrer ikke, og han sier at han uansett ville ha fridd etterhvert Han er bare litt treig, så jeg bare heiv meg rundt og fixa biffen jeg Godt fornøyd. Skulle vi fulgt hans tempo måtte vi ha venta enda 4 år før vi skulle fått vårt første barn Jeg venter nå nummer 3. hahahha Trodde jeg skulle le meg ihjel når han sa at han syns det var passe å vente 10 år med å få barn. Vi ble forresten gift etter ett år og 4 måneder sammen, og i sommer har vi vært gift i 5 år. Bryllupsdag dagen før vi venter tredjemann.