Urettferdig... mot hvem? Om økonomi.

[Anonym bruker]

Her trengs objektive innspill. Vi er samboere, og det er vel ikke så lett å vite hvem som skal betale hva... hva er rettferdig osv.

 

Her er situasjonen. Han tjener en halv million i året og eier huset vi bor i. Han betaler hele huslånet, siden han eier huset. Jeg tjener ca 320 000 i året og har spytta inn følgende. 40 000 i oppussing av kjøkken, 70 000 i badet, og 40 000 i det som er vår felles familiebil. Den står i hans navn. Huset har økt ganske mye i verdi pga mine investeringer. Ellers betaler jeg 95% av alt som babyen vår på snart året trenger. Klær og utstyr. Jeg har også kjøpt møbler og diverse stæsj til huset gjennom årene selvsagt. Betaler også min del av strømmen.

 

I blant får jeg lagt penger på sparekonto, men jeg føler at mye av mine penger går med til rent forbruk. Han mener at det er "urettferdig" hvis jeg en måned får satt inn noen tusen på sparekonto. Men det er jo hans hus, så han betaler inn i noe som blir hans til slutt. Mine penger bare forsvinner liksom.

 

Hva synes du??

[Anonym bruker]

Umulig å si på dette grunnlaget. Gå til en jurist og få satt opp en kontrakt og forslag til fordeling av utgifter mener jeg.

Jeg eier vårt hus og han betaler husleie til meg samt at han setter inn en del på vår felleskonto som går til mat etc. Jeg betaler alt av regninger.

[FrøkenSprøken]

Det der hadde jeg aldri, aldri akseptert, HI!

 

Tenk hvis det skulle bli slutt mellom dere, da? Skal han liksom sitte igjen med både huset og bilen, selv om du har betalt for oppussing på huset, OG bilen, OG alt mulig annet i tillegg?!?!

 

Ser du ikke at du blir lurt trill rundt?

 

 

Huslån er IKKE en reel utgift i en familie, men en sparing/invistering. Rentene på huslånet, samt strøm og kommunale avgifter, er derimot en reel utgift.

Men så må man legge til verdistigningen på boligen som "inntekt" og det samme med skattefradrag, som tilsvarer 27% av rentene.

 

 

Hvis dette skal bli "rettferdig" (og jeg skriver det i hermetegn, fordi jeg egentlig mener at den som tjener mest skal betale mest, men altså, hvis dere skal betale LIKE MYE,) så blir det riktig at dere deler på de kommunale avgiftene, strømmen, forsikringen, og de 60% av rentene som IKKE kan trekkes av fra skatten.

 

Hvis du pusser opp noe på huset (hvilket jeg ikke synes du bør gjøre) bør du få "kjøpt deg inn" i en andel av huset, tilsvarende de pengene du har brukt på oppussingen, sett opp mot verdien av boligen.

 

Og bilen? Hvorfor er den registrert på ham?

Har du sjekket at begges navn står på forsikringen? Ellers vil jo du få kjempedyr forsikring den dagen su skal kjøpe deg en bli som er registrert på deg selv.

 

Hvis dere betaler like mye på bilen (og det bør dere jo hvis dere har like stor nytte av den,) så bør dere begge eie den like mye. Bil er jo et tapsprosjekt, og ikke en investering slik som bolig.

 

 

Resten av utgifter, slik som barneutstyr, bør selvfølgelig også deles på.

 

 

 

 

 

 

 

Den beste måten å gjøre dette rettferdig på, spør du meg, er at man yter etter evne begge to.

Her tjener vi omtrent likt, men i perioder har en av oss hatt mye bedre inntekt enn den andre, og da har det vært en selvfølge at den skulle betale.

 

Vi deler rett og slett på alt som kommer inn, og begge spør den andre om "lov" hvis vi ønsker å bruke penger på oss selv. (Ikke småting, men litt større ting.)

 

Når vi kjøper oss hus, og får mer jevne og stabile inntekter, kommer vi til å sette av en bestemt sum til mat o.l. i mnd, på en felles konto med hvert våt kort, samt å overføre en bestemt sum (for eksempel 4000 kroner) hver mnd til hver av oss, som vi kan velge om vi vil spare, eller bruke på klær, kafeturer, ferieturer med venner, dyre hårprodukter, nytt anlegg til stua o.l. ting som bare den ene har interresse for.

 

Resten av pengene skal brukes til å betale huslån, billån, forsikringer, samt sparing.

Og hus, bil og alt annet står selvfølgelig på oss begge to!

 

 

Slik vi ser det er dette det mest rettferdige.

[Anonym bruker]

Det der hadde faen ikke jeg gått med på. Han sikrer jo seg selv på alle bauer og kanter, mens du sitter igjen med fint lite hvis dere kommer opp i et samlivsbrudd. Du bør ta en prat med ham, viktig for forholdet å være likeverdige partnere økonomisk på tross av inntekt. Du bør eie en andel av boligen i hvertfall.

[Anonym bruker]

jeg mener helt klart at det er urettferdig ovenfor deg i en slik deling.

jeg har aldri hatt noen inntekt bortsett fra studielån, mannen tjener rundt 400 000 i året. vi har kjøpt hus sammen og eier like mye av det. han står som eier på bilen da jeg ikke fikk være med på lånet av banken. vi betaler regninger og lån og alle slags utgifter med hans lønn, å mine penger bruker vi på mat og alt annet vi trenger. vi sparer sammen 300 kr til hvert barn per måned frem til de er 18 år. og vi sparer 300 i mnd til oss selv. vi setter alle renter på han ettersom jeg ikke betaler skatt enda. og får han igjen på skatten så har vi fått igjen på skatten. vi deler på alt. kanskje noen ville mene det er urettferdig for han at han betaler mest, men han må forsørge sin familie. slik hadde vi gjort det om han var student og jeg var i jobb også!

 

skaff dere en regningskonto, sett inn lik sum på den, slik at alle utgifter blir dekt. eller kom fram til en rettferdig deling av huslån ettersom du ikke eier, men burde betale husleie. sett også av en lik sum på en husholdningskonto og skaff tvillingkort på den kontoen, det som dere evt har til overs kan være dine og hans penger som dere disponerer som dere velger!

[Anonym bruker]

Han sparer jo hver eneste måned! Alt han betaler ned på huslånet blir jo sparing for han, det blir rene verdier som du aldri vil få kloa i...

 

Om han nekter deg å kjøpe deg inn i huset bør han betale ned lånet selv, mens du setter et tilsvarende beløp til sparing (f.eks bsu-konto eller i fond). Resten av regningene, mat, strøm, utstyr til barnet osv deler dere på.

 

Om det da skulle bli slutt en dag, sitter han på verdien av boligen alene, mens du sitter på en sparekonto så du kan kjøpe deg noe eget.

 

Men hvorfor i alle dager er du samboer med en sånn mann? Når man er en familie med felles barn er det da ikke noe som heter ditt og mitt. Da har man investert i en felles fremtid og eier alt i sammen. Om det en gang skulle bli slutt deler man likt. Om han eide huset da dere ble sammen kan dere skrive en samboerkontrakt hvor det står at det som allerede var nedbetalt av lånet den gangen er hans særeie, resten av eiendelene deres og verdistigningen av huset deler dere ved et evt brudd.

 

Få hjelp av en advokat, du blir jo helt avspist her. Har han ingen tro på forholdet? Om han har den innstillingen vil jeg tro terskelen hans for brudd er tilsvarende lav og da står du på bar bakke mens han står med et nedbetalt hus, hvor er rettferdigheten i det?

[Anonym bruker]

Samboere?? Skaff dere kontrakt!! Og gjør det ordentlig. Kjenner en som jobber på advokatkontor og hun ser stadig vekk skikkelig stygge saker, der dama blir sittende igjen med ingenting, etter å ha betalt alt av mat og klær hele tiden. Dette skal du ikke finne deg i!!

[Anonym bruker]

Det virker som at du har god økonomisk sans Studentmammaen. Det har vel for så vidt jeg også på mange måter... det er vel derfor jeg har såpass mye på sparekonto som jeg har. Men jeg har følt meg litt blindet av dette at han betaler så mye lån osv og at jeg ikke betaler husleie og ikke så mye som han på kommunale avgifter og lignende. Men han tjener jo faktisk mest...

 

Jeg må sette meg ned og tenke litt over dette og få snakket med en objektiv utenforstående som kan gi konkrete råd til oss begge. Etter å ha satt seg inn i saken ja.

[Anonym bruker]

HI her. Takk for godt svar og at du engasjerer seg.

 

Vi har et godt forhold ellers. Det er en god og snill mann, men han er ikke så flink med penger som jeg har vært. Derfor hadde han kanskje 10 000 på sparekonto da vi møttes, mens jeg hadde 350 000 etter salget av en leilighet. Men... han har jo huset.

 

Det har vært snakk om at jeg skulle kjøpe meg inn, men det har samtidig vært snakk om at vi skal gifte oss "etter hvert", og da har det med å kjøpe seg inn blitt noe av.... For hvis vi gifter oss blir jo huset mitt også, ehh eller jo det blir vel det. Her merker jeg at jeg har mye å sette meg inn i.

 

Men uansett om vi gifter oss snart eller om en tid, så tror jeg at jeg vil snakke med noen for å få noen gode økonomiske råd.

 

Takk kloke jenter

[Anonym bruker]

Det der hadde jeg ikke gått med på.

 

Her har vi en vanvittig skjevfordeling ang inntekt,han tjener ca 2,5mill i året og jeg ca 300000..

 

Han betaler stort sett alt av regninger,huset står kun på han og han har ingen lån på det.Nå skal jeg kjøpe meg inn i det,bare for at jeg skal ha noe også om det skulle bli slutt eller noe.Vi skal gå etter den "gamle" taksten fordi jeg har vært med på oppussing o.l. og jeg har dermed vært med på verdistigningen.Og dette er hans forslag,for at jeg skal føle det rettferdig..

Bilen min står på han,for han har kjøpt den.Nå skal han kjøpe ny bil til meg som skal stå i mitt navn,igjen,bare slik at jeg skal føle at jeg har noe som er mitt,da vil jeg føle meg bedre og bedre sikret.

 

 

[Anonym bruker]

Det var forresten HI som svarte deg Studentmammaen. Glemte å skrive det

[Anonym bruker]

Men hvis du skal kjøpe deg inn. Hvordan går du frem da? Sånn rent teknisk sett? Og hva hvis dere gifter dere. Regulerer ikke dette seg selv da. Slik at du automatisk blir medeier av huset?

[Gjest]

Nei, huset blir ikke mer ditt om dere gifter dere. Det han tar med seg inn i ekteskapet av verdier forblir normalt sett hans særeie dersom han øsker det ved en eventuell skilsmisse eller hvis han går bort og har barn fra før av.

[Anonym bruker]

Ikke gå i en stor felle her.

Skaff dere samboerkontrakt!!!!

[Anonym bruker]

Det der må du får ryddet opp i snarest!

Gå til en advokat og få satt opp en rettferdig samboerkontrakt.

 

 

[Anonym bruker]

Hva med å kjøpe deg inn?

[Anonym bruker]

Når man gifter seg og har vanlig felleseie blir alt man skaffer seg etter at man giftet seg begges eiendom og deles likt ved brudd.

 

Men alt mannen din tar med seg inn i ekteskapet kan han også forlange å ta med seg ut, uten å dele med deg!

 

Så selv om man gifter seg blir det ikke automatisk sånn at begge eier halve huset.

 

Om du har 350.000,- på bor er det da en smal sak å kjøpe seg inn. Bestill en time med saksbehandler i banken.