Jenta mi på 1 år sover dårlig på natta, lurer på hvordan dette skal gå når jeg skal ut i arbeid igjen...

[DK+2]

Har ei jente som fylte 1 år i mars. Hun har sovet en hel natt under 10 ganger. I nesten en uke nå (i strekk) har hun våknet på natten å vært veldig vriden. Hun er veldig aktiv og "makkete" (hehe) som vi kaller det på dagtid, er høyt og lavt. Men så kommer dette med søvn.. hun er ikke vanskelig å legge om hun er trøtt, da er det bare å legge henne ned i sengen så sovner hun, men så våkner hun HVER natt og er vanskelig, enten ved at hun ikke vil ha smokk (bruker smokk nesten bare når hun sover), kosebamsen sin eller noe, alt er liksom galt og hun hiver seg bakover om man prøve holde henne å roe henne ned.. gråter gjør hun og, virker trøtt, men vil ikke sove. De siste nettene har jeg måtte gå ned på sofaen å legge meg med henne, så hun ikke vekker resten av huset. Pappan hennes sover som en stein på natta, så han får ikke med seg at hun våkner, dermed er det jeg som tar meg av dette hver natt. Hadde ikke hjulpet om han hadde tatt seg av henne heller, for da hadde jeg ligget våken å ikke klart å sove siden hun gråter osv... huset er veldig lytt, så jeg kunne liksom ikke bare lukke ørene.

Jeg skal begynne i jobb igjen om en mnd, og aner ikke hvordan dette skal gå siden jeg kommer til å være så underernært på søvn at jeg aner ikke hva vi skal gjøre.

Det skal være sagt at hun har 13 tenner (ikke alle er kommet helt ut, men da mener jeg de man ser tydlig), så jeg har jo et lite håp om at det er dette som plager henne. Det har kommet å gått i perioder, hun hadde faktisk 2 netter på rad hun sov hele natten i sin egen seng. Vi har hatt som "nødløsning" å legge henne sammen med oss om hun ikke roet seg på natten i sin egen seng, mest pga jeg ikke orker noe annet.

Det er nesten så jeg har lyst å spørre om det finnes noen mulighet for å forlenge permisjonen pga dette, altså om det finnes noen måte å få kunne gå hjemme litt ekstra siden vi har det som vi har det. Noen som vet? Er ganske sliten og ikke minst lei av dette, jeg VET jo at det blir bedre, men akkurat nå skulle jeg ønske jeg bare kunne knipse så ble alt ok, hehe... huff, er bare litt frustrert nå, men kanskje noen kan komme med tips? Har noen andre opplevd lignende?

Hadde lenge søvnproblemer med storebroren og, men han var aldri sånn som det her, der var heller problemet å få han til å sovne, sov han, så sov han som oftest greit. Han var en mye roligere baby enn det hun er. Han var og godt over året før han sov hele netter skikkelig.

[Anonym bruker]

Dette høres kanskje litt brutalt ut, men jeg føler dere nå snart må sette ned foten. Hun er nå vant til at dere kommer hvis hun roper og gråter på natten, og ikke minst få masse oppmerksomhet jo mer hun gråter.

 

Så tror det er på tide at dere forteller henne hvem som er sjefen i huset, også på natten;)

Vi gjorde følgende (jada, jeg vet akkurat hvordan du har det*s*). Fortalte henne før henne la seg at i natt får du ikke komme opp av sengen uansett hvor mye du gråter. Sannsynligvis er hun for ung til å forstå akkurat hva du sier, men etterhvert skjønner hun det. Så når frøkna her våknet, gikk jeg inn og sa det samme. Hun ble hysterisk når hun skjønte at jeg ikke skulle ta henne opp, og ihvertfall når jeg satte meg helt stille på gulvet på rommet hennes.

 

Men det som er fantastisk er at hun skjønte greia etter bare omkring 3 dager, og sover nå opp mot 12 timer i strekk.

[DK+2]

Takk for svaret

Jeg skjønner hva du mener og vet vel innerst inne at det er det som må til. Men samtidig lurer jeg på om det kan være noe mer, for syns det er så rart at hun ikke roer seg når hun "får viljen sin" ved at hun f.eks får sove sammen med oss, om du skjønner hva jeg mener? Da burde hun jo vært overlykkelig å sovet videre. Er helt enig med at vi duller for mye med henne mht det her, men... vi er vel kommet inn i en ond sirkel.

[Romeren]

Jeg tviler på at du får ekstra perm på grunn av dette, men det må du eventuelt ta opp med arbeidsgiveren din. (Jeg kan egentlig ikke noe om dette.)

 

Er det egentlig så vanlig at ettåringer sover hele natta i egen seng? Jeg stiller meg tvilende, altså. Mange har jo behov for trygghet og kos, også om natta.

 

Kan godt være noe som plager henne, men sier du at hun ikke roer seg når hun kommer i deres seng heller? I så fall ville jeg nok gjort som henne over: På et vennlig vis forsøkt å roe henne i egen seng. Du kan jo i alle fall forsøke (blir det for ille avbryter du bare).

 

Ellers ville jeg personlig vekket mannen jeg da, i alle fall om dere ikke finner en løsning på dette før du begynner i jobb igjen.

 

Lykke til! (Vi driver med litt det samme nå: Han er egentlig nattavvent, men på grunn av sykdom har det blitt kluss med dette, så nå for tida sender jeg mannen over og han samsover der inne med ham. )

[sneipen <3 snuppa]

slik var det her også.. helt til vi fant ut at hun ikke tåler melkeprodukter!

 

+ at snuppa får sove i vår seng, mange barn trenger kos og nærhet, også på natta... hun sover mye bedre sammen med oss. vi stresser ikke med det heller, hun får tidsnok sove i sin egen seng:) skal prøve det da rommet hennes blir ferdig oppusset i løpet av sommeren..

 

men gjør som de andre skriver her, la være å ta henne opp. kanskje det ordner seg etter 2-3 netter?

synes ikke det høres lurt ut å gå på stua med henne om natten, send heler gubben dit! og ta snuppa med i senga deres..