Er det noen som i det heile tatt har positiv erfaring fra med.abort. Blir snart sprø eg,livredd:(

[Anonym bruker]

Har søkt om abort. Det blir medesinsk abort, da jeg ikke får velge selv. Har lest mange historie fra andre om med.abort, og dette skremmer meg virkelig. Har mareritt hver natt, vakner helt gjennomvått av svette, har vel aldri vært så redd i hele mitt liv. Nå har jeg gått gjennom 3 fødsler fra før av, ikke akkurat smertefritt det heller da. Så nå lure eg på om det er noen som har positiv erfaring fra med.abort. Mener heller ikke at det skal gå smertefritt, men det hørres ut som dei fleste aldri har opplevd verre ting.

Mine 3 fødsler er ikke noe mareritt akkurat, men ein fekk jo mye igjen for smertene da:)

Håper noen har positiv erfaring.

[Jente-22]

Hei på deg

 

Jeg har selv tatt en med abort for to år tilbake, jeg vil fortelle deg at alle mennesker reagerer forskjellig på disse pillene som du får den dagen

I forhold til min erfaring den dagen, er ikke dette noe å grue seg til, du får to piller den dagen du kommer dit som du da skal la fosteret løsne fra livmoren med. Etter ett par timer merker du at du må på do, da er det litt forskjell fra person til person hvor mye man blør, men i mitt tilfelle så gikk dette veldig smertefritt og ble sendt hjem igjen samme dag.

Man er utslitt noen dager etterpå, men dette går selvfølgelig over

 

Jeg er selv i en prosess nå hvor jeg ikke helt hva jeg skal gjøre, abort eller ikke.. Ikke lett..

 

Har du fått svar på når du skal inn for abort?

 

Lykke til

[gutt,gutt,jente(1MA)]

Hei. Jeg var inne lørdag og hadde medisinsk abort. Jeg har hatt MA, trodde jeg var 11 uker men fosteret døde når det var 5mmm så ca 5-6 uker. Jeg fikk en tablett jeg skulle ta dagen før, mifegyne, for å klargjøre ting. Begynte å blø litt etter ca 14 timer. Lørdagen fikk jeg fire stikkpiller. Måtte ligge helt stille i to timer, kjente jeg hadde rier, men fikk så mye smertestillende at det var helt overkommelig. kjentes ut som harde kynnere. Etter disse to timene kjente jeg at det blødde mer og at jeg måtte på do. Da kom en stor klump, ikke vondt, men det var jo ikke store fosteret som skulle ut da. Måtte opp å gå og gå og gå og så kom to store klumper til. Ikke vondt. Blødde ganske mye noen timer, men det roet seg. Reiste hjem en 8-9 timer etter igangsetting. Ikke vondt i ettertid (fysisk) litt sårt for det blir jo litt som etter en fødsel.

De sa at jo større det er jo mer vondt gjør det.. Håper ting går greit for deg.. Er du langt på vei?

[Jente-22]

Ja, jeg kjenner igjen den prosessen! Det er ikke en god følelse når man skal fjerne ett foster. Men, godt å høre at det gikk bra i allefall.

 

Jeg fikk gå hjem etter 2 og en halv time den gangen jeg tok abort, men er vel forskjellig fra person til person tenker jeg.

 

Jeg er nå snart 8 uker på vei, med en fyr som virkelig ikke vil ha barnet, men er virkelig opp og ned da jeg både har tatt en abort før samt at følelsene mine er 50/50.. Ikke lett det her.

 

Går det bra med deg nå ?

[gutt,gutt,jente(1MA)]

Hei igjen. Åssen går det HI? Noe beroliget av meg og jente22??

[Anonym bruker]

Om du er så redd og bekymret så be om beroligene tabletter når du kommer.. Og smertestillende får du nok av om du skal trenge det.. Det er stor forskjell på om man får smerter eller ikke..

 

Har gjort det selv, og det gjorde vondt men langtifra så vondt som en fødsel..

 

Smerten om du får vondt varer veldig kort.. Toppen noen minutter

 

Lykke til

[Anonym bruker]

jeg var med bestevenninnen min under medisinsk abort, og så alt sammen. Hun var i sin 11. uke da hun tok den, så det ble en liten fødsel, og hun hadde forferdelig vondt. Satt på doen hele tiden. Det verste derimot var at fosteret kom ut i en blank skål (for alt som kommer ut må du få oppi den slik at de kan "brenne/ødelegge/kvitte seg med" det. Det var et veldig tøft syn ikke bare for henne, men også for meg. Jeg har blitt gravid, og dette har gjort valget enda vanskeligere. Det som kom ut hadde fingre, tær, hode, nakke osv. Og to svarte kuler hvor øynene skulle vært.

 

bestevenninnen min er litt feministisk, og vet ikke om hun vil ha barn en gang. Hun er veldig sterk angående slikt, men selvom jeg spurte henne hver dag hvordan hun hadde det, gråt hun seg i søvn uten å fortelle en sjel.

Til slutt fortalte hun det, etter ett år.

 

Hun var den siste jeg trodde kom til å slite med noe slikt, så tenk deg GODT om.

[Anonym bruker]

Jeg tok en abort for 3 år siden og jeg kan egentlig ikke huske det hverken var spesielt vondt eller en fæl opplevelse. Faktisk var jeg så ubegripelig kvalm at det var en enorm lettelse å "få det gjort" når jeg først hadde tatt avgjørelsen. Har alltid vært for selvbestemt abort, men aldri følt at de var noe jeg kom til å gjøre, men så feil kan man altså ta.

Fysisk er det noe som oftest går kjapt over, men om man også sliter psykisk med det hele, vil jeg tro at det fysiske ubehaget "henger igjen" en god stund.