Gå til innhold

Dere som ikke gadd/gidd å amme..


Anbefalte innlegg

Hvorfor gadd dere ikke?Ikke de som ikke fikk det til,men dere andre som bestemte seg på forhånd at dere skulle ikke amme.Hvorfor velge og få barn når du tar fra de det mest næringsrike og beste og kosestunden ved amming??Redd for at puppene skal bli ødelagt?Ville feste istedefor?Passe barnet vekk masse?Pappa skulle få ta våkennetter?Ikke ment som ett spydig innlegg,men bare lurer.Altfor mange som bare ikke vil prøve engang.Dere vet ikke hva dere går glipp av.

Ja hadde sår,betennelse osv,men bet tenna sammen og det gikk heldigvis over,og ammet til langt over året på mine.Mener ikke at andre skal gjøre det,men lurer bare på hvorfor dere ikke i utgangspunktet vil/gidd??Hører mange som sier det når de er gravid at de skal søren ikke amme ihvertfall..Og de som lyger på seg at de fikk det ikke til for å slippe mas.

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143123812-dere-som-ikke-gaddgidd-%C3%A5-amme/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg ville ikke amme for jeg følte at det var ekkelt. Følte at jeg da gikk over en intimgrense som jeg ville ville bryte. Sikkert ikke lett for andre å forstå, er heller ikke noe jeg forteller folk.

 

 

Jeg prøvde å amme, men klarte ikke tanken på det. Her ble løsningen pumping. Så da fikk babyen den viktige morsmelken, og jeg krysset ingen grenser jeg ikke ville, bare strakk grensen litt. :P

Jeg har bestemt meg for å ikke amme. Og det er det en grunn til. Det er som regel en grunn da man bestemmer seg for det.

 

Og nei, det er ikke fordi jeg er redd for hvordan puppene blir, eller for å feste, eller sende bort barnet, eller å få pappaen til å ta våkennetter. Det kommer vi til å bytte på uansett.! Men mest meg tenker jeg, sånn som sist. :)

 

Er som regel en grunn, men man vil ikke dele dem. Skulle ønske jeg kunne skrive her nå: Jeg skal amme jeg.. Men det kan jeg ikke, for da lyver jeg..

Annonse

Jeg skal gi ammingen et lite forsøk, men om det ikke går knirkefritt, så gidder jeg ikke. Årsaken er så enkel at med min førstefødte gjorde jeg mye for å få til å amme, noe som ikke gikk. Han klarte rett og slett ikke å få ut melk, gikk ned i vekt flere ganger, til tross for at han kunne ligge timesvis til brystet om dagen. Jordmødrene på sykehuset, og helsesøster mente jeg bare skulle fortsette, noe jeg prøvde. Måtte til slutt innse at jeg hadde tapt og følte meg som verdens verste mor som ikke en gang klarte å amme mitt eget barn og måtte begynne å gi mme. Dette ga meg depresjoner den første tiden, og det orker jeg rett og slett ikke igjen!

 

For min del synes jeg det er bedre å prøve å nyte barseltiden med barnet og gi mme, enn å HATE barseltiden, gråte, og være skikkelig nedfor i månedsvis pga ammepress.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...