huff.. nå blir jeg redd for meg selv!! hva skal jeg gjøre??

[Anonym bruker]

jeg blir så usikker på meg selv..

jeg har slitt psykisk i mange år med innleggelser, selvskadig, alvorlige selvmordsforsøk mm.

men helt siden jeg ble gravid har jeg vært heelt frisk!!

har blitt undersøkt av bv, men de fant heller ikke noen grunn til bekymring jeg ble såå lettet!!

går jo til psykiater og blir fulgt opp av bup med tanke på sønnen min på 3 mnd

alt går helt perfekt!! selv om jeg er alenemor!

 

MEN:

de siste dagene har jeg følt meg mer og mer rar..

jeg har begynt å tenke veldig mye på de 2 overgrepene jeg har opplevd..

ene gangen var jeg 13 år av en gammel gubbe jeg aldri hadde sett før.. og andre gangen av en gruppe på en fest.. 2 holdt meg nede mens 3 andre byttet på.. og flere stor rundt å ropte og heiet på de..

 

jeg fortalte aldri noen om disse episodene før for 2 år siden.. etter maange år med psykiske lidelser fikk en av de ansatte på et psyk.sykehus "lurt" det ut av meg.. noe jeg er taknemlig for!!

men nå har jeg altså begynt å tenke på dette igjen.. får litt flashbacks.. blir så redd liksom.. vil jo ikke begynne å slite igjen!!

heldigvis er jeg ikke deprimert eller noe.. er bare disse tankene ang. overgrepene som tærer på meg.. huff..

psykiateren min har vært sykemeldt helt siden sønnen min kom til verden.. men jeg har ikke hatt behov for å snakke med henne heller

men nå skulle jeg nesten ønske hun var på jobb.. og jeg tror ikke jeg orker tanken på å snakke med noen andre der heller.. for å grave i det med nye, ukjente mennesker frister ikke..

men jeg har jo heller aldri bearbeidet det.. vi har bare snakket om det bittelitt.. men aldri "jobbet" med det..

 

huff.. vet ikke helt hva meningen med dette innlegget var heller..

måtte bare få ut noen tanker..

[Anonym bruker]

Skriv dette ut, og ta det med til legen din. For de som kjenner deg og historien din betyr nok dette (korte) innlegget mer enn de ordene som faktisk står her...

Vær åpen, så får du rett hjelp!

[Anonym bruker]

Kanskje det er først nå du er sterk nok til å bearbeide det? At må er tiden inne? Det er helt vanlig med flashback når man har opplevd det du har, dette trenger ikke være noe farligere enn det du allerede har vært gjennom og at du ikke blir syk på samme måte. Det er jo også vanlig å ha flashback om gode ting også, men da kaller vi det minner . Jeg sier ikke dette for å bagatellisere, men for å minne deg på at den jobben du hittil har gjort med psyken din fortsatt ligger der som en beskytter. Kanskje du kan gjøre en helt ny terapi? Gestalt/psykomotorisk/tegning, eller noe, hvis du ikke vil gå til en ny psykiater? Lykke til!

[Anonym bruker]

tusen takk for svarene.

ja kanskje det er meningen at det skal bearbeides nå..

er det noen som vat om noen virkningsfulle metoder? som de du over her nevnte? hva går de ut på?

 

HI