Dere som driver på og utdanner dere til/er utdannet sykepleiere.

[Anonym bruker]

Når i livet tror dere det passer best å utdanne seg? Går det greit med små barn, eller burde man vente til de er større? Heltid eller deltid?

[Anonym bruker]

Jeg var ferdig for 3 år siden. Er alene med 2 barn som var 1 og 4 da jeg startet. Det har gått bra, men viktig å være strukturert. Til tider veldig mye å gjøre. Heltid er like greit, da arbeidsbelastningen er relativt stor på deltidsstudiet også.

[Anonym bruker]

Da jeg tok sykepleien for 10 (!!!) år siden, var det en medstudent som hadde 4 unger. Hun brettet opp ermene, dette skulle hun klare. Og det gjorde hun også med glans. Hun var vel den mest disiplinerte av oss, gjorde sine oppgaver på skolen og utsatte ikke gjøremålene sine, slik som oss andre.

 

Jeg tenker det er like greit å hoppe i det, ikke vente. Det passer aldri uansett! Om du har en støttende mann, ville jeg uten tvil begynt nå. Heltid, ikke drøye utdannelsen så voldsomt ut. Bare pass på å være disiplinert. Få ting unnagjort!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Ja, tror også det bare er å hoppe i det...! Men tror kanskje jeg ender opp med deltid, da heltid innebærer en del pendling, og mye større belastning på mann og familie ellers... Da tror jeg kanskje jeg kommer bedre utav det, med samlinger i blandt i stedet for å kanskje være avhengig av at noen må hjelpe til med henting flere dager i uka, om mannen jobber ettermiddag og sånn... I tillegg så er jeg avhengig av å kunne jobbe litt i tillegg... Hadde dere jobb under studiene, og i såfall; hvor mye?

[Anonym bruker]

Jeg jobbet rundt 50% i tillegg til heltidsstudie, det var knalltøft, men det gikk. Men hadde ingen unger da, bare en forståelsesfull og til tider oppmerksomhetsgnålende stakkars samboer. Han måtte jo bestille tid for å få være sammen med meg :-p

 

Uansett, de som hadde barn var ofte mer strukturerte og pliktoppfyllende enn oss andre. Og det må man nesten være, for havner man bakpå, er det et jækla slit å hente seg inn igjen. Og har man da barn, kan jeg tenke meg at alt blir mye verre.

 

Det er et krevende studie, men veldig morsomt og givende. Har du interesse for det, og forståelse for at man må lese og studere, kommer det til å gå helt fint!

[Anonym bruker]

Ja, interessen er det ikke noe å si på... Jobber allerede "innen feltet", og selv om jeg selv ikke kan utføre oppgavene, kan jeg jo alt ganske mye siden jeg suger alt til meg som en svamp... Det at sykepleierene oppmuntrer meg til å komme i gang med utdanningen hjelper jo også til..

[Anonym bruker]

Min mor fullførte master i medisin med to små unger på slep og tredjemann i magen. Alt er mulig!

[Anonym bruker]

Når som helst. Det er et fint studie. Mye oppgaveskriving og praksis, men ikke noe særlig hardt. Det klarer du fint med små barn. Jeg hadde tatt heltid uten tvil.

[Anonym bruker]

Jeg begynte på min utdannelse nå i høst(har en 5-åring) og det idelle hadde jo vært å tatt utdannelse FØR jeg fikk barn. Det er mange kabaler som skal gå opp når vi f.eks er i praksis(turnus jobb osv). Dessuten mister jeg også muligheten til å studere når det passer meg. Jeg MÅ liksom holde på hele kvelden, og det er da jeg er mest sliten.

På dagen er man jo på skolen, og ettermiddagen går til barnet, så først når hun er i seng kan jeg starte med skolearbeid.

 

Det positive er at hun sover natten gjennom og legger seg som regel uten problemer. Det gjorde hun ikke de første tre årene. Så sånn sett ville det vært vanskeligere for meg å gjennomføre denne utdannelsen da hun var mindre.

 

Jeg valgte heltid for å likegodt bli ferdig med det.

[Anonym bruker]

Så du spurte angående jobb. Jeg jobber ikke ved siden av. Det er det rett og slett ikke tid til for meg. Mannen jobber mye og vi har ingen familie i nærheten, så da funker det ikke at jeg jobber.

Uansett lønner det seg ikke økonomisk, for da må mannen jobbe mindre og han tjener mer på sine overtidstimer enn jeg ville tjent på mine ufaglærte timer.

[Anonym bruker]

Jeg prøvde, da jeg var alenemor. Hadde liten sjanse, men det var fordi jeg fant ut at ene barnet har alvorlig handicap på den tiden..... Jeg besto alt, men hadde ikke tid til å fullføre, dessverre....